Jakob II av England

Bakgrunn

Jakob var sønn av Karl I av England og Henrietta Maria av Frankrike (datter til Henrik IV av Frankrike og Maria av Medici). Han tilhørte huset Stuart. Han ble katolikk i 1671, noe som førte til forsøk på å utelukke ham fra tronfølgen, og senere til opprør av hertugen av Monmouth og earl Argyll.^{[trenger referanse]}

Konge fra 1685

Medlemmer av Britannias politiske og religiøse elite ble økende motstander av ham for å være profransk og prokatolsk, og for hans ambisjoner for å bli en eneveldig monark.^{[trenger referanse]} Da han fikk en katolsk arving, eksploderte motsetningene og den ledende adelen tilkalte protestantiske Vilhelm III av Oranien (hans svigersønn og nevø) til å landsette invasjonshær fra Nederlandene, noe han gjorde.

Flukt

Jakob flyktet fra England (og det ble således hevdet at han hadde abdisert) i den ærerike revolusjon i 1688. Det engelske parlamentet mente at Jakob abdiserte den 11. desember 1688 og parlamentet i Skottland erklærte at han hadde frafalt tronen den 11. april 1689.^{[trenger referanse]}

Han ble erstattet av Vilhelm av Oranien som ny konge og som styrte sammen med sin hustru (Jakobs datter) Maria II. Således ble Vilhelm og Maria, begge protestanter, gjort til felles herskere i 1690. Jakob gjorde ett alvorlig forsøk på å gjenerobre tronene da han gikk i land i Irland i 1689, men etter nederlaget for Vilhelms hær i slaget ved Boyne sommeren 1690 reiste Jakob tilbake til Frankrike. Han levde resten av livet ved et hoff støttet av sin fetter og allierte, kong Ludvig XIV av Frankrike.

Jakob er best kjent for sin overbevisning om monarkiets guddommelige rett (enevelde) og sitt forsøk på å opprette religiøs frihet for engelske katolikker i strid med det engelske parlaments vilje og politikk.^{[trenger referanse]} Parlamentet motsatte seg framveksten av enevelde som skjedde i andre europeiske land, foruten også å frata den engelske kirkes juridisk overhøyhet, og oppfattet sin opposisjon som en måte å bevare hva de anså som tradisjonelle engelske friheter.^{[trenger referanse]} Denne politiske striden gjorde Jakobs fireårige styre til en kamp mellom det engelske parlamentet og kronen, noe som resulterte i at han ble avsatt, et avsnitt i Bill of Rights (loven om rettighetene) av 1689, og Act of Settlement i 1701 som fastsetter arvefølgen til den britiske tronen.