| James Stirling | |||
|---|---|---|---|
 Methodus differentialis, 1764 | |||
| Født | 11. mai 1692 Stirling (Kongeriket Skottland) | ||
| Død | 5. des. 1770 (78 år) Edinburgh (Kongeriket Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, direktør | ||
| Utdannet ved | Balliol College (1710–1717) | ||
| Ektefelle(r) | Barbara Watson | ||
| Far | Archibald Stirling, 3rd of Garden | ||
| Mor | Anna Hamilton | ||
| Søsken | John Stirling, 5th of Garden Archibald Stirling, 4th of Garden | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Greyfriars Kirkyard | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1726–) | ||
| Signatur | |||
 | |||
James Stirling (født i 1692 i Stirlingshire, død 5. desember 1770 i Edinburgh) var en skotsk matematiker. Fra 1710 studerte han ved Balliol College ved Oxford University. Da han tilhørte Huset Stuart, ble han fratatt stipendiet sitt etter Jakobittopprøret i 1715 og reiste til Venezia. Etter noen år der kom han tilbake til London hvor han fikk en undervisningsstilling. I 1725 ble han innvalgt i Royal Society. Fra 1737 fikk han en fast stilling i et skotsk gruveselskap, og hans arbeid tok en mer anvendt retning og av stor, praktisk betydning. Han døde i 1770 og er gravlagt i Edinburgh.
Han fortsatte arbeidet til Isaac Newton på flere områder. Hans mest kjente verk er Methodus differentialis (1730). Flere matematiske begreper er oppkalt etter Stirling, slik som Stirling-tallene som brukes i kombinatorikk og Stirlings formel som gir en meget god approksimasjon for n fakultet for store verdier av argumentet n.