| Jan Inge Hovig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mai 1920 Verran | ||
| Død | 4. juli 1977 (57 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Ektefelle(r) | Ingrid Espelid Hovig (1977–1977) | ||
| Barn | Arve Hovig, Gudlaug Hovig | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Jan Inge Hovig (1920–1977) var en norsk arkitekt som er særlig kjent for offentlige bygg i Nord-Norge oppført i tiden etter andre verdenskrig.
Hovig fullførte studiene ved Norges tekniske høgskole i 1946. Fra 1947 til 1950 var han byarkitekt i Narvik under gjenoppbyggingen av byen som var blitt bombet i 1940. I 1950 flyttet han til Oslo hvor han opprettet eget arkitektkontor. Han er mest kjent for Ishavskatedralen i Tromsø som han tegnet første utkast til i 1960 og som ble fullført i 1965. Denne kirka er regnet som Tromsøs mest kjente bygning.
Hans foreldre var Gudlaug Pauline Hovig (født Tangstad) og Johannes Sigurd Hovig. Han er bror av Edit Hovig, Torstein Hovig, Geir Hovig og lege Elen-Marta Hovig.
Jan Inge Hovig var i perioden 1944-74 gift med Målfrid Bruem. De fikk to barn, kunstneren Arve Hovig og lektor Gudlaug Hovig. Han giftet seg med Ingrid Espelid Hovig i juni 1977, men bare en uke etter bryllupet døde han av hjerteinfarkt. Skuespilleren Andrea Bræin Hovig er hans barnebarn.