| Jan Pande-Rolfsen | |||
|---|---|---|---|
.jpeg) | |||
| Født | 18. mars 1922 Norge | ||
| Død | 10. mars 2002 (79 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, radioprogramleder, kanalvert | ||
| Ektefelle(r) | Aud Schønemann (1948–2002; avslutningsårsak: personens død) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jan Pande-Rolfsen (1922–2002) var en norsk skuespiller, og hallomann i NRK.
Pande-Rolfsen var sønn av Henrik Pande-Rolfsen (1893–1978) og Käth Helene, født Devold (1898–1994).
Han giftet seg i 1948 med skuespilleren Aud Schønemann (1922–2006). De fikk sønnen Pål (født 1952).
Han tok examen artium i 1941 og begynte deretter som skuespillerelev på Det Norske Teatret.
Han forble ved Det Norske Teatret til 1956, med unntak av et opphold på Rogaland Teater 1948–1949.
Han debuterte som skuespiller på Det Norske Teatret i 1941, og med unntak av et opphold på Rogaland Teater 1948–1949 var han der til 1956 da han begynte i NRK. Her var han en velkjent hallomann både i radio og fjernsyn til langt utover pensjonalderen. Han var i stor grad med på å prege Ønskekonserten i NRK.
Han hadde små biroller i flere av Olsenbanden-filmene.
Pande-Rolfsen deltok også i mange underholdningsprogrammer, og er kanskje best kjent fra programmet O.J. – ute på prøve som gikk på NRK høsten 1994, med Otto Jespersen som programleder. I denne serien hadde Pande-Rolfsen en fast spalte i hver episode hvor han satt på en trone og redegjorde for filosofiske betraktninger med en humoristisk undertone. Grunnstenen var alltid den samme: «Livet er herlig, dere!» – en setning han først brukte i radioprogrammet Revolvermagasinet (også med Otto Jespersen i en av hovedrollene) og som han ble assosiert med i alle årene som fulgte.