| Jan Torgersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. aug. 1984 Wien | ||
| Beskjeftigelse | Forsker, professor | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Arbeidssted | NTNU Technische Universität München (2022–) (professor) | ||
Jan Torgersen (født 1984) er en østerriksk maskiningeniør og forsker. Han er professor i materialvitenskap ved Technische Universität München (TU München) og gjesteforeleser og -forsker ved Nanoscale Prototyping Laboratory ved Stanford University.
Han er også leder (Principal Investigator) for the Micro- and Nanoscale Design Laboratory ved NTNU.
I 2020 ble han og de andre forskerne ved laboratoriet tildelt det prestisjefylte stipendet ERC Starting Grant på 1.5 millioner euro til forskningsprosjektet ELECTRODE. Prosjektet har som mål å øke effekten i brenselceller. «Dette vil gi oss mindre apparater med mer effekt og bedre energikonverteringseffektivitet»
Torgersen studerte mekanisk og industriell teknologi ved Technische Universität Wien (TU Wien). Der fullførte han sin mastergrad i 2010 og ph.d. i 2013.
Etter fullført doktorgrad arbeidet han i 2014 som postdoktor ved the Nanoscale Prototyping Laboratory, Stanford University. Fra 2016 er han gjesteprofessor samme sted.
Han ble ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU i 2016. Senere ble han professor ved samme institutt, en stilling han hadde til 1. juli 2022. Fra 1. august 2022 er han professor i materialvitenskap ved TU München.
I sin forskning arbeider han med å finne en mer effektiv form for energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi. Ved Micro- and Nanoscale Design-laboratoriet forsøker de å løse problemer knyttet til begrensninger i massetransport i brenselceller.
En annen hovedinteresse gjelder biomedisinske materialer, og et av hans hovedfelt er 3D-printing basert på fotopolymerer. Han har utviklet en skriver som kan produsere objekter helt ned til i nanostørrelse. Dette er velegnet for mange applikasjoner innen fotonikk, overflatemodifikasjoner og biomedisinsk teknikk. Da den ble utviklet (rundt 2012) var denne skriveren den raskeste i sitt slag og brakte teknologien nærmere industrielle applikasjoner. For å utvikle denne teknologien videre, samarbeider han blant annet med eksperter på elektrokjemi ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.