| Jarrow | |||
|---|---|---|---|
Kapell ved Jarrow gravplass | |||
| Land | |||
| Konst. land | |||
| Distrikt | South Tyneside | ||
| Admin. grevskap | Metropolitan borough | ||
| Seremon. grevskap | Tyne and Wear | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Tyne | ||
| Postnummer | NE32 | ||
| Retningsnummer | 0191 | ||
| Areal | 113,44 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 31 657 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 242,65 innb./kvadratkilometer | ||
![]() Jarrow 54°58′53″N 1°29′24″V | |||
Jarrow er en by i nordøstlige England, lokalisert ved elven Tyne. Byen var historisk en del av grevskapet Durham inntil den i 1974 ble del av Tyne and Wear. I henhold til folketellingen i 2011 har Jarows storbyområde (built-up area) en befolkning på 43 431 innbyggere, mens byen alene har en befolkning på 31 657 innbyggere i samme tidsrom.
På 700-tallet ble klosteret Monkwearmouth-Jarrow, viet til apostelen Paulus, opprettet i Jarrow. Munken Beda kom fra hovedklosteret i Wearmouth til Jarrow ca. 682. Han var da han ti år gammel, og tilbrakte resten av livet i klosteret i Jarrow. Han er ansett som den fremste angelsaksiske lærde og far av engelsk historieskrivning. Fra midten av 1800-tallet og fram til 1935 var Jarrow et senter for skipsbygging, og var startpunktet for marsjen mot arbeidsledighet i 1936.
Etymologien for stedsnavnet Jarrow er noe uklart. Det er nedtegnet rundt 750 som Gyruum. Det er antatt å representere angelsaksiske [æt] Gyrwum som er tolket som «[ved] myrboerne», fra angelsaksiske gyr = «søle», «myr». Det henviser i denne forståelsen til et stammenavn. Senere stavinger er Jaruum i 1158 og Jarwe i 1228.
Klosteret Monkwearmouth-Jarrow viet apostelen Paulus ble opprettet i 674, som et datterkloster til klosteret viet apostelen Peter i Wearmouth. Beda kom ti år gammel fra Wearmouth til Jarrow ca. 682 og tilbrakte resten av sitt liv i klosteret. Klosteret ble regnet som et av de viktigste læresentre i Europa nord for Roma. I 794 ble klosteret det andre stedet i England som ble plyndret av vikinger, etter raidet på Lindisfarne året før. Det ble oppløst av Henrik VIII.
Jarrow forble en liten landsby i flere århundre, men vokste så raskt i de siste to-tre århundrer etter at tungindustri som gruvedrift og skipsbygging ble etablert.
Inntil begynnelsen på 1930-tallet var opptil 80 prosent av befolkningen ansatt hos Palmer's Shipyard; da den stengte etter å ha bygget omkring 1 000 skip utløste det en økonomisk krise i byen. I 1936 ble byen berømt etter den såkalte Jarrowmarsjen til London, en protest mot arbeidsløshet i England.
Ruinene av klosteret er til dels bygget inn i den moderne kirken, som også er viet Paulus. I en av kirkeveggene sitter verdens eldste kjente glassmaleri, fra ca. 600. Ikke langt unna klosteret er museet «Bede's World», dedikert til Bedas liv og virke.
Jarrow har følgende vennskapsbyer,[trenger referanse] under paraplyen South Tyneside vennskapsprosjekt som førte de enkelte vennskapsprosjektene sammen i 1974: