| Jean-Vincent Scheil | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juni 1858 Kœnigsmacker | ||
| Død | 21. sep. 1940 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, professor, religious person, assyriolog, orientalist, lekbror | ||
| Utdannet ved | École pratique des Hautes Études | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1908–1940; full member of the Académie des Inscriptions et Belles-Lettres) | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen Prix Jean-Reynaud (1940) | ||

Jean-Vincent Scheil (født 10. juni 1858 i Königsmachern i Lorraine, død 21. september 1940 i Paris) var en fransk orientalist og romersk-katolsk prest tilhørende dominikanerordenen.
Han ble tidlig engasjert i forasiatisk arkeologi og medlem av det franske arkeologiske institutt i Kairo. Sammen med Jacques de Morgan ledet han de franske utgravninger i Susa i 1897 og følgende år. Blant de mange viktige funn gjort her, var det viktigste Hammurabis lovsamling, som Scheil fikk utgitt sammen med andre nyfunne kileskrifttekster i den av Morgan redigerte beretning om ekspedisjonen La Délégation en Perse.
Senere utgav han de assyriske lovtekster, Recueil de lois assyriennes (Paris 1921). Scheil var professor i assyriologi ved École des Hautes Études i Paris.