Jean Giraudoux

Jean Giraudoux
FødtHippolyte Jean Giraudoux
29. okt. 1882Rediger på Wikidata
Bellac
Død31. jan. 1944Rediger på Wikidata (61 år)
Paris
BeskjeftigelseDramatiker, manusforfatter, diplomat, romanforfatter, essayist, skribent
Embete
  • Inspector general of Diplomatics and Consulars (1934–1941) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Lakanal
Ektefelle(r)Suzanne Giraudoux
Partner(e)Anita Fesser de Madero (1931–1936)
BarnJean-Pierre Giraudoux
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Passy
Grave of Giraudoux
MorsmålFransk
SpråkFransk
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Concours général (1902)
Prix Toirac (1939)
Montyon Prize (1912)
Montyon Prize (1919)
Viktige verkDen gale fra Chaillot
IMDbIMDb
Signatur
Jean Giraudouxʼ signatur
Jean Giraudoux på Commons

Hippolyte Jean Giraudoux (1882–1944) var en fransk forfatter. Han skrev skuespill, romaner og essays, og var i tillegg diplomat og politiker. Han ledet det franske informasjonsministeriet 1939–1940 i Édouard Daladiers regjering.

Han debuterte med en novellesamling i 1909, og begynte i slutten av 1920-åra å skrive for teatret. Han samarbeidet med skuespilleren og teaterlederen Louis Jouvet.

Skuespillet Undine (1939) er basert på H.C. Andersens Den lille havfrue, mens Siegfried i romanen (1922) og skuespillet (1928) Siegfried er en ung soldat fra første verdenskrig som rammes av hukommelsestap og veksler mellom tysk og fransk tilknytning. Giraudoux' Apollon fra Bellac (1942) ble satt opp av Fjernsynsteatret i 1960. Komedien Amfitryon 38 (1929) skulle vært oppført på Nationaltheatret i april 1940, og ble utgitt på norsk i serien Cappelens upopulære skrifter i 1949. Den gale frå Chaillot (1945) ble oppført på Det norske teatret i 1950 og 1973, med henholdsvis Ragnhild Hald og Tordis Maurstad i tittelrollen.

Stykket Det blir ikke noen Trojanerkrig (La Guerre de Troie n'aura pas lieu, 1935) var en advarsel mot nazismen. Giraudoux ble henrettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene som hadde besatt Frankrike siden 1940. Stykket ble sendt i Radioteatret i 1952.

Gunnar Høst tok i 1942 doktorgrad med avhandlingen L'oeuvre de Jean Giraudoux.

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Giraudoux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jean_Giraudoux, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000692, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жироду Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118539523, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  7. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002701, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  8. ↑ Cahiers Jean Giraudoux, hefte 53, utgitt 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ LIBRIS, Libris-URI 1zcffjqk2sg1zkw, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119050769, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  11. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002701, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  12. ↑ www.academie-francaise.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ (no) «Jean Giraudoux» i Store norske leksikon
  14. ↑ Hurum, Hans Jørgen (1942). Franske døgn. Oslo: Aschehoug. s. 56-57.
  15. ↑ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1996). All verden er en scene. Oslo: Gyldendal. s. 71. ISBN 8205236356.
  16. ↑ Ronald Grambo (1995). «Louis Jouvet – teatrets kammertjener». Bokvennen. Oslo: Bokvennen forl. s. 52-55.
  17. ↑ Anders Wyller (1930). «Teater i Paris». Samtiden. Aschehoug. s. 671-684.
  18. ↑ Sven Hakon Rossel (1970). «Undine-motivet hos Friedrich de la Motte-Fouque, H.C. Andersen og Jean Giraudoux». Edda. Oslo: Universitetsforl. s. 151-162.
  19. ↑ Levander, Hans (1997). Hvem er hvem i litteraturen. [Oslo]: Kunnskapsforl. s. 166, 189. ISBN 8257306703.
  20. ↑ Ørjasæter, Jo (1994). Fjernsynsteatret. Ad notam Gyldendal. s. 25. ISBN 8241704224.
  21. ↑ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 366.
  22. ↑ Giraudoux, Jean (1949). Amfitryon 38. Oslo: Cappelen.
  23. ↑ Den galne frå Chaillot. [Oslo]: Det Norske teatret. 1950.
  24. ↑ Den gale frå Chaillot. [Oslo]: Det norske teatret. 1973.
  25. ↑ Giraudoux, Jean (1952). Det blir ikke noen Trojanerkrig. Oslo.
  26. ↑ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Fra Hellas til happening. Oslo: Gyldendal. s. 174. ISBN 8205260206.
  27. ↑ Høst, Gunnar (1942). L'oeuvre de Jean Giraudoux. Oslo: Aschehoug.

Eksterne lenker