Jean Piaget

Jean William Fritz Piaget
FødtJean William Fritz Piaget
9. aug. 1896Rediger på Wikidata
Neuchâtel
Død16. sep. 1980Rediger på Wikidata (84 år)
Genève
BeskjeftigelsePsykolog, zoolog, logiker, filosof, universitetslærer, malakolog, pedagog, biolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Neuchâtel
Doktorgrads-
veileder
Otto Fuhrmann
Ektefelle(r)Valentine Piaget (1923–)
FarArthur Piaget
MorRebecca Suzanne Jackson
SøskenMadeleine Piaget
Marthe Piaget
NasjonalitetSveits
GravlagtCimetière des Rois
Medlem av
  • American Academy of Arts and Sciences
  • National Academy of Sciences (1966–; International Member of the National Academy of Sciences)
  • Accademia Nazionale dei Lincei (1951–; tilknytning: National Academy of the Lincei. Class of Moral, Historical, and Philological Sciences. Category V: Philosophical Sciences)
Utmerkelser
8 oppføringer
Æresdoktor ved Sorbonne (1947)
Doctor honoris causa from the University of Aix-Marseille (1963)
APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1969)
Award for Distinguished Contributions to Developmental Psychology (1971; sammen med: Nancy Bayley)
Erasmusprisen (1972)
Career Achievement Award for Distinguished Psychological Contributions to Education (1976)
Balzanprisen (1979; arbeidsområde: statsvitenskap, statsborgerskap: Sveits)
Honorary Fellow of the British Psychological Society
Arbeidssted
6 oppføringer
Universitetet i Paris, Sorbonne
Universitetet i Zürich
Université de Genève (1929–1971)
Université de Lausanne (1938–1951)
International Bureau of Education (1929–1967)
Université de Neuchâtel (1925–1929)
FagfeltPsykologi, utviklingspsykologi, kognitiv psykologi, biologi, logikk, filosofi
ForskningKognitiv utviklingspsykologi
Doktorgrads-
studenter
8 oppføringer
Seymour Papert
Michelangelo Flückiger (1971)
Gérald Noelting
Bärbel Inhelder
Guy Cellérier
Bernhard-Hardi Fischer
Gérard Vergnaud
Robert Maier (1971)
Kjent forTeori om barns kognitive utvikling

Jean Piaget (født 9. august 1896, død 16. september 1980) var en sveitsisk psykolog, biolog og filosof.

Liv og arbeid

Han ble født i Neuchâtel i den fransktalende delen av Sveits. Hans far, Arthur, var professor i middelalderlitteratur ved universitetet i Neuchâtel. Jean Piaget modnet tidlig og utviklet en interesse for biologi, spesielt for bløtdyr, til det punkt hvor han hadde utgitt en mengde forskningsrapporter om temaet allerede før han var ferdig på videregående.

Han tok sin doktorgrad i naturvitenskap ved universitetet i Neuchâtel på en avhandling om taksonomien til ferksvannsbløtdyr i kantonen Valais. Spesielt var han opptatt av slekta Lymnaeae (damsnegler) og problemene med å avgrense arter, og sine egne metoder for dette. Han studerte en kort periode ved universitetet i Zürich. Det var i denne perioden hans interesse for psykoanalyse kom frem.

Etter studiene flyttet han til Grange-aux-Belles i Frankrike for å undervise ved en gutteskole drevet av Alfred Binet, utvikleren av Binet intelligenstest. I 1921 returnerte han til Sveits som direktør for Rousseau-instituttet i Genève.

I 1923 giftet han seg med en av sine studenter, Valentine Châtenay, som han fikk tre barn med.

Han var professor i psykologi ved universitetet i Genève fra 1929 til 1975 og ble mest kjent for å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av stadier. Stadiene ble valgt for å korrespondere med utviklingen fra spedbarnsalder, barndom, og frem til ungdomsalder. De fire stadiene kalles Sensorimotorisk stadium, som dekker perioden fra fødselen fram til toårsalderen, preoperasjonelt stadium, som er fra to til syv, konkret operasjonelt stadium, fra syv til elleve, og sist, formelt operasjonelt stadium, som er fra elleve og oppover. I tillegg til å beskrive begrepsutviklingens sammenheng med den motoriske utvikling, viste han også hvordan moralsk tenkning endret seg med alderstrinn.

Piagets kognitive utviklingsteori fikk stor innflytelse, spesielt i Lev Vygotskijs arbeid og i Lawrence Kohlbergs. Blant andre har filosofen og sosialteoretikeren Jürgen Habermas inkorporert Piagets tankemønster i sitt arbeid, mest merkbart i The Theory of Communicative Action.

Piaget hadde også en betydelig innvirkning på feltet informatikk og kunstig intelligens. Seymour Papert brukte Piagets arbeide mens han utviklet Logo programming language. Alan Kay brukte Piagets teorier som basis for Dynabook programmeringskonseptet, som først ble diskutert innenfor grenseområdet til Xerox Palo Alto Research Center, eller Xerox PARC. Disse diskusjonene ledet til utviklingen av Alto prototype, som for første gang utforsket alle elementene ved grafisk brukergrensesnitt (GUI), og påvirket utviklingen av databehandlingsprogrammer fra 1980-tallet og utover.

Hans lange, vitenskapelige karriere begynte i 1907 (da han var elleve år gammel) da en kort artikkel om albinospurven ble publisert. I løpet av de påfølgende syv tiårene skrev han over seksti bøker og flere hundre artikler.

Jean Piaget betraktet barn som små filosofer og vitenskapsmenn som bygget sine egne, individuelle teorier om kunnskap. En del forskere har brukt Piagets idéeer til å fokusere på hva barn er ute av stand til å gjøre. Piaget derimot, brukte barns problemområder for å bedre forstå deres kognitive vekst og utvikling.

Som ung gikk han selv i psykoanalyse hos Sabina Spielrein i Sveits.

Pedagogikk

Piaget er kjent for å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av stadier. Denne teorien er spesielt anvendt i didaktikken innenfor faget matematikk, siden Piaget mente at dette er et modningsfag. Barn er ikke i stand til å oppfatte form og størrelse slik som voksne. Forståelse av visse typer kunnskap forutsetter at enkelte ferdigheter og teorier er lært på forhånd for å kunne oppnå en meningsfull helhet.

Litteratur

På norsk

Mest lest[trenger referanse]

Store verk

Andre publikasjoner av Piaget

  • Piaget, J. (1936): Origins of intelligence in the child. London: Routledge & Kegan Paul.
  • Piaget, J. (1945): Play, dreams and imitation in childhood. London: Heinemann.
  • Piaget, J. (1952). Autobiography. In E. Boring (ed): History of psychology in autobiography. Vol. 4. Worcester, MA: Clark University Press.

Utmerkelser

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118594133, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 009056, besøkt 23. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 116568, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jean_Piaget, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пиаже Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Jean Piaget, side(r) 50[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Geneva cemeteries – history and guide[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ L'Information universitaire, gallica.bnf.fr, utgitt 10. oktober 1947[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Le Monde, «Onze nouveaux docteurs "honoris causa" de l'université de Paris», side(r) 4, utgitt 8. desember 1947[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ www.apadivisions.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ erasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ apadiv15.org[Hentet fra Wikidata]
  17. 1 2 3 4 5 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000701408, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  18. ↑ federationgenealogie.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
  19. 1 2 3 Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 17458329X[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ profs.library.uu.nl, besøkt 16. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ Piaget, Jean 1921. Introduction à la malacologie valaisanne, Bulletin de la Murithienne, Vol. 40, p. 86-186
  23. ↑ Piaget, Jean 1925. Malacologie valaisanne, Bulletin de la Murithienne, vol 42, p. 82-112
  24. ↑ Vidal, Fernando 1994. Piaget before Piaget, Cambridge, MA: Harvard University Press
  25. ↑ Theory of Cognitive development[død lenke]
  26. ↑ The Theory of Communicative Action Arkivert 26. april 2005 hos Wayback Machine.
  27. ↑ Logo programming language Arkivert 6. juni 2005 hos Wayback Machine.
  28. ↑ Hansen, Åsa Grødal (1997). Å lykkes med utviklingspsykologi. [Oslo]: NKS-forlaget. ISBN 8250817354.

Eksterne lenker

Litteratur