| Jean Simmons | |||
|---|---|---|---|
 Studiobilde fra 1955 | |||
| Født | Jean Merilyn Simmons 31. jan. 1929  London | ||
| Død | 22. jan. 2010 (80 år) Santa Monica (USA) | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, barneskuespiller, danser, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Aida Foster Theatre School | ||
| Ektefelle(r) | Stewart Granger (1950–1960; bryllupssted: Tucson, avslutningsårsak: skilsmisse) Richard Brooks (1960–1977; avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Far | Charles Simmons | ||
| Barn | Tracy Granger | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia USA | ||
| Gravlagt | Highgate gravlund | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen (2003)
National Board of Review Award for Best Actress (1953; for verk: The Robe, Young Bess, The Actress) Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy (1955; for verk: Guys and Dolls) Targa d'Oro (1956; vinner: Stewart Granger, for verk: Skritt i tåken) Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actress in a Miniseries or a Movie (1983; for verk: The Thorn Birds, tema for: 35th Primetime Emmy Awards) Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle | ||
| Aktive år | 1944–2009 | ||
| Kjente roller | Désirée, baronesse Silfverschiöld | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jean Simmons (født 31. januar 1929 i London i England, død 22. januar 2010) var en britisk skuespiller, kjent fra Hollywood og to Oscar-nominasjoner.
Hun var oppvokst i London og gikk på Aida Fosters danseskole fra 14 års alder til 18, da hun ble oppdaget av den nyadlete Laurence Olivier til rollen som Ophelia i storfilmen Hamlet, der hun forøvrig overanstrengte seg og måtte på sykehus, som ble den første ikke-amerikanske film til å vinne Oscar for beste mannlige hovedrolle og hun selv ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle. I julefilmen Svart narsiss ble hun i 17 års alder, av VG beskrevet som «et dævelsk forførende østerlandsk kvinnefrø». Mot Dirk Bogarde var hun ifølge VG, deiligere enn noensinne. Mot Gregory Peck i westernklisjéen «The big country» hadde hennes tolking av skolelæreren Julie «aldri vært bedre», meldte Arne Skouen i 1959. Så var hun slavekvinnen i Spartacus (film) året efter, vist på NRK2 i 1978. Utover nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for Happy ending i 1969 sikret hun seg Emmy-prisen i 1983 for TV-serien Thorn birds der hun var moren Fee, vist som Tornefuglene på norske TV3 i 1992.
Jean Simmons var datter av Winifred Loveland og OL-roeren Charles Simmons (1885–1945), gift med Stewart Granger 1950–60 (som hun opptrådte i flere filmer sammen med) og med regissør Richard Brooks 1960–80. Simmons ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire, men døde ifølge Haugesunds avis av lungekreft i sitt hjem i Santa Monica.
Englefjes, 1952
1953/54
Med Jean-Pierre Aumont i Hilda Crane, 1956
