Jeffrey Amherst

Jeffrey Amherst
Født29. jan. 1717Rediger på Wikidata
Riverhead
Død3. aug. 1797Rediger på Wikidata (80 år)
Montreal Park
BeskjeftigelseKolonitjenestemann, militært personell, generalfeltmarskalk Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle(r)Elizabeth Cary (1767–1797; bryllupssted: St. James's)
Jane Dalison (1753–)
FarJeffrey Amherst
MorElizabeth Kerrill
SøskenWilliam Amherst
John Amherst
Sackville Amherst
Elizabeth Amherst
BarnMaj.-Gen. Jeffrey Amherst (utenomekteskapelige barn)
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Storbritannia
GravlagtSevenoaks
UtmerkelserOrder of the Bath (1761)
Signatur
Jeffrey Amhersts signatur

Jeffrey Amherst, etter portrett av Joshua Reynolds, 1765

Jeffrey Amherst, baron Amherst, (født 29. januar 1717 i Sevenoaks i England, død 3. desember 1797 samme sted) var en britisk feltmarskalk med feltinnsats i Europa og i Nord-Amerika.

Biografi

Bakgrunn

Jeffrey Amherst var sønn av den kentiske advokat Jeffrey Amherst (død 1750) og hans hustru Elizabeth Amherst (født Kerrill), En bror ble admiral - John Amherst - og en annen generalløytnant - William Amherst.

Militær

Han gikk inn i militær tjeneste i 1731 (som meget ung pasje), deltok i den østerrikske arvefølgekrig i slaget ved Dettingen, slaget ved Fontenoy og slaget ved Rocoux og ble forfremmet til oberstløytnant.

I 1758 ble han generalmajor og sjef for ekspedisjonen, som gikk mot Ny-Frankrike i Nord-Amerika. Amherst inntok samme året festningen Louisbourg og ble så øverstkommanderende for hele den britiske armeen i Nord-Amerika. Han inntok selv Fort Ticonderoga i 1759, mens James Wolfe erobret Quebec. I 1760 erobret han Montréal, som overgav seg for den samlede britiske hæren. Amherst ble utnevnt til generalguvernør i Britisk Nord-Amerika. I årene etter kom Amherst i strid med de franskvennlige indianerstammene (pontiackrigen), men han undervurderte fienden og fikk utrettet lite.

Karakteristisk for Amherst var omhyggelig planlegging, og metodisk og forsiktig utvikling av hans styrkemanøvrer. Men hans innsats er omstridt, bl.a. fordi han deltok i biologisk krigføring mot indianerne ved å spre influensavirus blant dem.

Han ble tilbakekalt i 1763, og ble mottatt i London, der tilbakeslagene i krigen mot indianerne ikke var kjent, som en helt som hadde erobret Canada. I 1772 ble han generalløytnant, fikk i 1776 peer-verdighet og ble general i 1778.

Lord Amherst var i 1793 den ordinære øverstkommanderende for den britiske hæren, men som i de siste årene i Canada, viste han dårlig lederskap og ble tvunget til å trekke seg i 1795. Året etter ble han likevel forfremmet til feltmarskalk.