| Jens Bolling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1915 Levanger | ||
| Død | 13. des. 1992 (77 år) Nesodden (grunn for avskriving: kilden kjent som upålitelig) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent | ||
| Ektefelle(r) | Marit Bolling Liv Dommersnes (1945–1952) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Bolling (født 23. juli 1915 i Levanger i Nord-Trøndelag, død 13. desember 1992) var en norsk skuespiller.
Bolling var ansatt ved Nationaltheatret fra 1936 til 1945, og i 1961, samt ved det idealistiske Studioteatret i Oslo fra 1945 til 1949. Han ble deretter sjef ved Rogaland Teater i Stavanger, der han var fra 1949 til 1951. Han var dessuten ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen fra 1954 til 1956.
Bolling arbeidet siden frilans, også med skuespilleroppdrag innen film og hørespill, blant annet i Arne Skouens filmsuksess Ni liv fra 1957. Jens Bolling ble særlig kjent gjennom flere radio- og fjernsynsprogram på 1960- og 70-tallet der han fortalte norske folkeeventyr for barn. Flere av opplesningene er siden utgitt som lydbøker på CD. Som barnetimeonkel hadde han med seg hunden «Bonzo» i studio.
Jens Bolling var medredaktør av bokserien Vi leser eventyr som kom i 1962. I 1983 utgav han Teater i krig på Cappelen forlag. Bolling fikk Teskjekjerringprisen i 1985.
Han var gift med Marit Bolling.