Jens Rynning

Jens Rynning
Født30. mai 1778Rediger på Wikidata
Tranøy
Død11. juni 1857Rediger på Wikidata (79 år)
Snåsa
BeskjeftigelseLuthersk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Snåsa (1837–1839)
  • ordfører i Snåsa (1844–1847)
  • sogneprest Rediger på Wikidata
BarnOle Rynning
NasjonalitetNorge

Jens Rynning (født 30. mai 1778 på Kastnes i Tranøy, død 11. juni 1857 i Snåsa) var en norsk prest og folkeopplyser, som hadde den lengste delen av sitt arbeidsliv som prest i Ringsaker og Snåsa. Han var også den første ordføreren i Snåsa 1838–1839 og igjen 1844–1847.

Liv

Han var sønn av fogden i Senja og Tromsø Ole Rynning og Golla Hveding. Han ble gift med en datter av landhandler Bernt Anker Steen i Ringsaker og var far til utvandrerføreren Ole Rynning, som skrev «Amerika-boka». Han var også morfar til presten Bernt Julius Muus og svigerfar til sin etterfølger Lorentz Peter Elster.

Jens Rynning ble student fra Trondheim katedralskole i 1796 og cand. theol. fra Københavns Universitet i 1800. Han studerte også andre emner som han trodde kunne komme til nytte som prest og lærer for folket, slik som landbruk, og han beskrives derfor som en potetprest.

Tilbake i Norge var han en tid lærer ved søndagsskolen i Trondheim og huslærer hos Eilert Holtermann på Austråttborgen. I 1805 var han i København for å søke embete og han ble samme år utnevnt til residerende kapellan i Ringsaker. Fra 1817 var han konstituert sogneprest samme sted. I Ringsaker gjorde han mye for å forbedre skolevesenet. I 1824 ble han utnevnt til sogneprest i Snåsa, hvor han ble resten av livet.

Rynning var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1805. I 1803 fikk Rynning 200 riksdaler for en prisoppgave om Tangbrændingens Indflydelse paa Fiskerierne og Agerdyrkningen. Han besvarte også Selskabet for Norges Vels prisoppgave om Odelsrettens Indflydelse paa National-Charakteren og Velstanden i Norge (trykt i Historisk-philosophiske Samlinger, 1813). I mange år sendte han innberetninger til Morgenbladet fra Snåsa.

Referanser

  1. 1 2 3 Halvorsen, J.B. (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 640.
  2. ↑ Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 61f, 116f.
  3. ↑ Muus, B.J. (1894). Jens Rynnings Æt.
  4. ↑ Hans Skar (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 75.
  5. ↑ Rogstad, Kaare Granøyen (1970). Fest-skrift til Snåsa : ved kyrkja sitt 100 års og 750(?) års jubileum 1. juli 1970. s. 67.