En jernlunge, eller tankrespirator, er den eldste formen for respirator som sørger for at pasienten blir holdt i live ved hjelp av kunstig åndedrett. Pasienten ligger inne i en «tank» – bare hodet er utenfor – og puster fordi trykket inne i «tanken» skiftet mellom å øke og å avta. Når trykket øker, ble brystkassen presset sammen, mens den blir utvidet igjen når trykket synker. Prinsippet kalles også undertrykksventilering. Dette en virkemåte som ligger tett opp til det som er normalt, i motsetning til vanlig respiratorbehandling hvor luft presses ned i lungene med overtrykk.
Slike respiratorer er fortsatt i bruk, blant annet ved sykdommer hvor pasienten kun trenger respiratoren enkelte perioder og hvor man ønsker å unngå intubering.