Jesse Jackson

Jesse Jackson
	Jackson i 1980-årene
Født	Jesse Louis Burns; 8. okt. 1941; Greenville
Død	17. feb. 2026 (84 år); Chicago
Beskjeftigelse	Politiker, pastor, borgerrettsaktivist, menneskerettsaktivist, religiøs leder, protestantisk geistlig, geistlig
Embete	Shadow congressperson (1991–1997) ;
Utdannet ved	University of Illinois i Urbana-Champaign; Chicago Theological Seminary; North Carolina Agricultural and Technical State University (akademisk grad: Bachelor of Science)
Ektefelle(r)	Jacqueline Jackson (1962–2026; avslutningsårsak: personens død)
Barn	Jonathan Jackson; Jesse Jackson Jr.; Santita Jackson
Parti	Det demokratiske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Oak Woods Cemetery
Medlem av	frimureri; Southern Christian Leadership Conference (1965–); Rainbow/PUSH (1971–);
Utmerkelser	6 oppføringer Spingarn-medaljen (1989); Presidentens frihetsmedalje (2000; deles ut av: Bill Clinton); James Joyce-prisen (2004); Æresdoktor ved Universitetet i Kairo (1989); Kommandør av Æreslegionen (2021; deles ut av: Emmanuel Macron); Eugene V. Debs Award (1978)
	Signatur
	Jesse Jackson på Commons

Jesse Louis Jackson sr. (1941–2026) var en amerikansk menneskerettsaktivist, politiker og baptistpastor.

Etter universitets- og teologistudier begynte han å arbeide for Martin Luther King jr. og ble en av hans nærmeste menn. Sammen med ham organiserte han Southern Christian Leadership Conference og var mot sluttet av 1960-årene leder for Operation Breadbasket. I 1971 grunnla han People United to Serve Humanity, en organisasjon for selvhjelp for den sorte befolkningen, og 1984 Rainbow Coalition.

I 1980-årene ble han politiker og talsmann i borgerrettsspørsmål og for den afroamerikanske befolkningsgruppen. Han drev i 1984 og 1988 kampanjer for å bli presidentkandidat for Det demokratiske parti.

Han støttet deretter blant annet Bill Clinton og var til tider en av hans rådgivere. Han agerte også internasjonalt og medvirket ved en rekke anledninger til å få amerikanske fanger og gisler frigitt. Han var senere kritiker av amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten og Latin-Amerika, som i forbindelse med krigen i Irak.

Jackson ble i 2017 diagnostisert med Parkinsons sykdom, og i 2025 og progressiv supranukleær parese. Han var innlagt på sykehus og på sykehjem i november–desember 2025. 17. februar 2026 døde han, 84 år gammel, i Chicago.

Utmerkelser og priser

Nasjonale

– Presidential Medal of Freedom (2000)

Utenlandske

– Kommandør av Æreslegionen (2021)
– Ordenen O.R. Tambos følgesvenner i sølv (2013)

Priser

1979: Jefferson Award
1978: Eugene V. Debs Award
1988: NAACPs President's Award
1989: Spingarn-medaljen (NAACP)
1991: James Madison Award for Distinguished Public Service (American Whig–Cliosophic Society)
1999: Colomba d’Oro (Archivio Disarmo, Italia)
2004: James Joyce Award (University College Dublin)

Æresbevisninger

1971: Oppført på Ebonys liste «100 most influential black Americans»
1989: Æresdoktor ved Universitetet i Kairo
2002: Oppført på Molefi Kete Asantes liste «100 Greatest African Americans»
2006: Stemt fram som «the most important black leader» på en hos Blackvoices.com
2008: Honorary Fellowship fra Edge Hill University
2009: High Prince of the Agni people of Côte d'Ivoire, kronet til «High Prince» av kong Amon N'Douffou V av Krindjabo
2015: Æresdoktor ved University of Edinburgh
2021: Æresstipendiat ved Homerton College (University of Cambridge)
2022: Æresdoktor ved Benedict College

Referanser

↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jesse-Jackson, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jesse_Jackson, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017129, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Proleksis Encyclopedia, oppført som Jesse (Louis) Jackson, Proleksis enciklopedija-ID 28647^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 «Jesse Jackson, pasteur et icône de la lutte contre le racisme aux Etats-Unis, est mort à l’âge de 84 ans», verkets språk fransk, utgitt 17. februar 2026, besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Melissa Hellmann, Martin Pengelly, «Jesse Jackson, civil rights leader, dies aged 84», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0261-3077, utgitt 17. februar 2026, besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 292746293, besøkt 21. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Rainbow/PUSH, «The Biography of The Biography of Reverend Jesse Louis Jackson, Sr.», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Jesse Jackson of the Southern Christian Leadership Conference (SCLC) Addresses the Crowd at the Poor People's March, Washington, D.C.», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Spingarn-Medal^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ congress.gov, «Presidential Medal of Freedom», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Universitetet i Kairo, «Holders of Honorary Doctorate from Cairo University (1910 – 2010)», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Remise de l’insigne de Commandeur dans l’Ordre National de la Légion d’Honneur à Jesse Jackson.», verkets språk fransk, utgitt 19. juli 2021, besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ debsfoundation.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Mømb, Emilie Juell; Østbø, Stein (17. februar 2026). «Jesse Jackson (84) er død». VG (på norsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ Stambaugh, John Blake, Alex (17. februar 2026). «The Rev. Jesse Jackson, pioneering civil rights activist and racial ‘pathfinder,’ dies at 84». CNN (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ Thomas, Evan (7. mai 1984). «Pride and Prejudice - TIME». Time Magazine. Arkivert fra originalen 11. juni 2008. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Times, Seth S. King Special to The New York (12. desember 1971). «Jackson Quits Post at S. C.L.C. In Policy Split With Abernathy». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «RACES: Jackson PUSHes On». Time Magazine. 3. januar 1972. Arkivert fra originalen 22. oktober 2010. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Oreskes, Michael (7. oktober 1987). «Operation PUSH Clearing Debts, Leader Says». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Smothers, Ronald (4. november 1983). «JACKSON DECLARES FORMAL CANDIDACY». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Rosenbaum, David E.; Times, Special To the New York (11. oktober 1987). «Jackson Makes Formal Bid for Presidency in 1988». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Berke, Richard L. (6. mars 1998). «TESTING OF A PRESIDENT: THE COUNSELOR; Once a Nemesis, Jackson Has Become the President's Spiritual Adviser». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Scutti, Susan (17. november 2017). «Jesse Jackson diagnosed with Parkinson’s». CNN (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ Wojciechowski • •, Charlie (13. november 2025). «Rainbow PUSH founder Rev. Jesse Jackson hospitalized with rare condition». NBC Chicago (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Jesse Jackson hospitalized in Chicago». NBC News (på engelsk). 13. november 2025. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Rev. Jesse Jackson discharged from acute care facility, family says». ABC7 Chicago (på engelsk). 22. desember 2025. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Stambaugh, John Blake, Alex (17. februar 2026). «The Rev. Jesse Jackson, pioneering civil rights activist and racial ‘pathfinder,’ dies at 84». CNN (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ News, A. B. C. «Clinton to Award Medals of Freedom». ABC News (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ «France honours Rev. Jesse Jackson with the Legion d'Honneur» (på engelsk). Reuters. 19. juli 2021. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Media Statement by the Chancellor of the National Orders, Dr Cassius Lubisi» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 22. april 2013.
↑ «National Winners | public service awards | Jefferson Awards.org». jeffersonawards.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. november 2010. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Eugene V. Debs Award – The Eugene V. Debs Foundation». debsfoundation.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2025. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Archives, L. A. Times (11. desember 1988). «NAACP Honors Jesse Jackson, Eddie Murphy». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ Johnson, Julie; Times, Special To the New York (14. juli 1989). «N.A.A.C.P., Long at Odds With Jackson, Is Giving Him Award». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «archives-trim.un.org» (PDF) (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 26. desember 2012. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Jackson is not ready to celebrate». Tampa Bay Times (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Rev. Al Sharpton receives James Joyce Award in Ireland». New York Daily News (på engelsk). 25. september 2017. Besøkt 17. februar 2026. «Jesse Jackson is another prominent American civil rights activist who received the award, picking up his honor in 2004.»
↑ «Daytona Beach Morning Journal - Google Nyheter-arkivsøk». news.google.com. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Holders of Honorary Doctorate from Cairo University (1910–2010)» (på engelsk). Universitetet i Kairo. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Asante, Molefi Kete (2002). 100 Greatest African Americans: A Biographical Encyclopedia. Amherst, New York: Prometheus Books. s. 168. ISBN 1-57392-963-8.
↑ «Poll: Jesse Jackson, Rice Top Blacks - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 15. februar 2006. Besøkt 17. februar 2026.
↑ Fair, Vanity (14. august 2009). «Jesse Jackson Is Now African Royalty, Inherits Crown from Michael Jackson». Vanity Fair (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Honorary degree for Jesse Jackson». The University of Edinburgh (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Jesse Jackson receives University of Edinburgh honorary degree». The Herald (på engelsk). 23. august 2015. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Civil Rights icon Reverend Jesse Jackson becomes Honorary Fellow». www.homerton.cam.ac.uk (på engelsk). 14. desember 2021. Besøkt 17. februar 2026.
↑ «Civil Rights Icon Rev. Jesse Jackson, along with Attorney and National Media Personality Eboni K. Williams, receive Honorary Doctorate Degrees from Benedict College | Benedict College | Columbia, South Carolina» (på engelsk). 12. mai 2022. Besøkt 17. februar 2026.

Eksterne lenker

(en) Jesse Jackson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-a2346cafbb7b8244ef1d255e06b59cb669b5cd50-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jesse-Jackson, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e311a5884383a63241775b054c2e97534fa8eded-2] 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jesse_Jackson, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0724572e73df71f549c4543eec9478793fdf29b4-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017129, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-037a994844b49e02609d7411cfff9052f40f0c96-4] Proleksis Encyclopedia, oppført som Jesse (Louis) Jackson, Proleksis enciklopedija-ID 28647^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e1f85afaa5bc54e3595bbe0a2a33c666306b8285-5] 1 2 «Jesse Jackson, pasteur et icône de la lutte contre le racisme aux Etats-Unis, est mort à l’âge de 84 ans», verkets språk fransk, utgitt 17. februar 2026, besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-02bc845b2a87cfd82bd47dca94184abb5831b21a-6] 1 2 Melissa Hellmann, Martin Pengelly, «Jesse Jackson, civil rights leader, dies aged 84», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0261-3077, utgitt 17. februar 2026, besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7ac632e64b65a9e6a8ccf9a30b0ce6673e3a07a1-7] Find a Grave, Find a Grave-ID 292746293, besøkt 21. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-88f49d09e672225a801a139a10150c468934f06e-8] 1 2 Rainbow/PUSH, «The Biography of The Biography of Reverend Jesse Louis Jackson, Sr.», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6221a022a32d02fdf1e176dbad70e0ddad80970a-9] «Jesse Jackson of the Southern Christian Leadership Conference (SCLC) Addresses the Crowd at the Poor People's March, Washington, D.C.», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-159dead1bde578609bbade8e343ac4d126a55fc0-10] Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Spingarn-Medal^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-323a5c2de3b519c52ad0ccc17320d48ab3778bd2-11] ress.gov, «Presidential Medal of Freedom», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-413c47f271f518607e7eccd7b9e0466331358448-12] Universitetet i Kairo, «Holders of Honorary Doctorate from Cairo University (1910 – 2010)», besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-620fef22b62134a85e813f5b27ba7ba3db382582-13] «Remise de l’insigne de Commandeur dans l’Ordre National de la Légion d’Honneur à Jesse Jackson.», verkets språk fransk, utgitt 19. juli 2021, besøkt 17. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7c6c74e805d54bbcf71852b3568b2f7dcc50744f-14] sfoundation.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[15] Mømb, Emilie Juell; Østbø, Stein (17. februar 2026). «Jesse Jackson (84) er død». VG (på norsk). Besøkt 17. februar 2026.

[16] Stambaugh, John Blake, Alex (17. februar 2026). «The Rev. Jesse Jackson, pioneering civil rights activist and racial ‘pathfinder,’ dies at 84». CNN (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[17] Thomas, Evan (7. mai 1984). «Pride and Prejudice - TIME». Time Magazine. Arkivert fra originalen 11. juni 2008. Besøkt 17. februar 2026.

[18] Times, Seth S. King Special to The New York (12. desember 1971). «Jackson Quits Post at S. C.L.C. In Policy Split With Abernathy». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.

[19] «RACES: Jackson PUSHes On». Time Magazine. 3. januar 1972. Arkivert fra originalen 22. oktober 2010. Besøkt 17. februar 2026.

[20] Oreskes, Michael (7. oktober 1987). «Operation PUSH Clearing Debts, Leader Says». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.

[21] Smothers, Ronald (4. november 1983). «JACKSON DECLARES FORMAL CANDIDACY». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.

[22] Rosenbaum, David E.; Times, Special To the New York (11. oktober 1987). «Jackson Makes Formal Bid for Presidency in 1988». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.

[23] Berke, Richard L. (6. mars 1998). «TESTING OF A PRESIDENT: THE COUNSELOR; Once a Nemesis, Jackson Has Become the President's Spiritual Adviser». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.

[24] Scutti, Susan (17. november 2017). «Jesse Jackson diagnosed with Parkinson’s». CNN (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[25] Wojciechowski • •, Charlie (13. november 2025). «Rainbow PUSH founder Rev. Jesse Jackson hospitalized with rare condition». NBC Chicago (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[26] «Jesse Jackson hospitalized in Chicago». NBC News (på engelsk). 13. november 2025. Besøkt 17. februar 2026.

[27] «Rev. Jesse Jackson discharged from acute care facility, family says». ABC7 Chicago (på engelsk). 22. desember 2025. Besøkt 17. februar 2026.

[28] Stambaugh, John Blake, Alex (17. februar 2026). «The Rev. Jesse Jackson, pioneering civil rights activist and racial ‘pathfinder,’ dies at 84». CNN (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[29] News, A. B. C. «Clinton to Award Medals of Freedom». ABC News (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[30] «France honours Rev. Jesse Jackson with the Legion d'Honneur» (på engelsk). Reuters. 19. juli 2021. Besøkt 17. februar 2026.

[31] «Media Statement by the Chancellor of the National Orders, Dr Cassius Lubisi» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 22. april 2013.

[32] «National Winners | public service awards | Jefferson Awards.org». jeffersonawards.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. november 2010. Besøkt 17. februar 2026.

[33] «Eugene V. Debs Award – The Eugene V. Debs Foundation». debsfoundation.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2025. Besøkt 17. februar 2026.

[34] Archives, L. A. Times (11. desember 1988). «NAACP Honors Jesse Jackson, Eddie Murphy». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[35] Johnson, Julie; Times, Special To the New York (14. juli 1989). «N.A.A.C.P., Long at Odds With Jackson, Is Giving Him Award». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. februar 2026.

[36] «archives-trim.un.org» (PDF) (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 26. desember 2012. Besøkt 17. februar 2026.

[37] «Jackson is not ready to celebrate». Tampa Bay Times (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[38] «Rev. Al Sharpton receives James Joyce Award in Ireland». New York Daily News (på engelsk). 25. september 2017. Besøkt 17. februar 2026. «Jesse Jackson is another prominent American civil rights activist who received the award, picking up his honor in 2004.»

[39] «Daytona Beach Morning Journal - Google Nyheter-arkivsøk». news.google.com. Besøkt 17. februar 2026.

[40] «Holders of Honorary Doctorate from Cairo University (1910–2010)» (på engelsk). Universitetet i Kairo. Besøkt 17. februar 2026.

[41] Asante, Molefi Kete (2002). 100 Greatest African Americans: A Biographical Encyclopedia. Amherst, New York: Prometheus Books. s. 168. ISBN 1-57392-963-8.

[42] «Poll: Jesse Jackson, Rice Top Blacks - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 15. februar 2006. Besøkt 17. februar 2026.

[43] Fair, Vanity (14. august 2009). «Jesse Jackson Is Now African Royalty, Inherits Crown from Michael Jackson». Vanity Fair (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[44] «Honorary degree for Jesse Jackson». The University of Edinburgh (på engelsk). Besøkt 17. februar 2026.

[45] «Jesse Jackson receives University of Edinburgh honorary degree». The Herald (på engelsk). 23. august 2015. Besøkt 17. februar 2026.

[46] «Civil Rights icon Reverend Jesse Jackson becomes Honorary Fellow». www.homerton.cam.ac.uk (på engelsk). 14. desember 2021. Besøkt 17. februar 2026.

[47] «Civil Rights Icon Rev. Jesse Jackson, along with Attorney and National Media Personality Eboni K. Williams, receive Honorary Doctorate Degrees from Benedict College | Benedict College | Columbia, South Carolina» (på engelsk). 12. mai 2022. Besøkt 17. februar 2026.

Jesse Jackson
Jackson i 1980-årene
Født		Jesse Louis Burns 8. okt. 1941 Greenville
Død		17. feb. 2026 (84 år) Chicago
Beskjeftigelse		Politiker, pastor, borgerrettsaktivist, menneskerettsaktivist, religiøs leder, protestantisk geistlig, geistlig
Embete		Shadow congressperson (1991–1997)
Utdannet ved		University of Illinois i Urbana-Champaign Chicago Theological Seminary North Carolina Agricultural and Technical State University (akademisk grad: Bachelor of Science)
Ektefelle(r)		Jacqueline Jackson (1962–2026; avslutningsårsak: personens død)
Barn		Jonathan Jackson Jesse Jackson Jr. Santita Jackson
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Oak Woods Cemetery
Medlem av		frimureri Southern Christian Leadership Conference (1965–) Rainbow/PUSH (1971–)
Utmerkelser		6 oppføringer Spingarn-medaljen (1989) Presidentens frihetsmedalje (2000; deles ut av: Bill Clinton) James Joyce-prisen (2004) Æresdoktor ved Universitetet i Kairo (1989) Kommandør av Æreslegionen (2021; deles ut av: Emmanuel Macron) Eugene V. Debs Award (1978)
Signatur

Jesse Jackson på Commons