Johan Borgen

Johan Borgen
Født28. apr. 1902Rediger på Wikidata
Christiania
Oslo kommune
Død16. okt. 1979Rediger på Wikidata (77 år)
Hvaler
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, journalist, dramatiker, kommentator, kritiker, romanforfatter, novelleforfatter, forfatter
Embete
Ektefelle(r)Annemarta Borgen (1934–)
BarnBrett Borgen
Ane Borgen
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
UtmerkelserDoblougprisen (1965)
Nordisk råds litteraturpris (1967)
Bokhandlerprisen (1965)
Gyldendals legat (1945)
Oslo bys kulturpris (1967)
PseudonymMumle Gåsegg
Debuterte1925
Aktive år1925–
IMDbIMDb

Johan Collett Müller Borgen (1902–1979) var en norsk forfatter, journalist, oversetter, teatermann og litteraturkritiker.

Familie og oppvekst

Johan Borgen vokste opp i et velstående hjem på Oslos vestkant. Oppveksten ga inspirasjon til romantrilogien om «Lillelord».

Johan Borgen gikk på privatskoler i oppveksten; først på Frøknene Platous Forskole, deretter på Frogner skole. Han tok examen artium i 1920.

Fra 1934 til sin død i 1979 var han gift med Annemarta Borgen. Ekteparet fikk i 1934 datteren Brett Borgen, som ble skuespiller og senere forfatter. Hun er mor til sangeren Iselin Alme. En annen datter er forfatteren Ane Borgen.

Forfatter og journalist

I 1923 fikk Johan Borgen en deltidsstilling som journalist i Dagbladet. I 1925 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Mot mørket.

Han brukte pseudonymet Mumle Gåsegg som petitskribent i Dagbladet, blant annet under andre verdenskrig. Da skrev han ironiske, nedsettende artikler om det nazistiske styret og holdt det gående lenge uten at han ble oppdaget. Til slutt ble han likevel arrestert og sendt til Grini fangeleir. Han slapp senere ut av Grini. Da han var på frifot igjen, fortsatte han å skrive mot okkupasjonsmakten. Hans illegale arbeid ble raskt gjenoppdaget, og han ble nødt til å rømme over grensen til Sverige. Etter frigjøringen av Danmark var han en liten stund presseattaché i København.

Etter krigen var han en kort tid kulturredaktør i avisa Friheten, som var et organ for Norges Kommunistiske Parti. Han skrev en lang rekke romaner og noveller og var også sceneinstruktør. Hans mange bokanmeldelser ble med tiden utgitt i bokform.

Oversetter

Johan Borgen var tidlig opptatt av utenlandsk litteratur, og i 1930-årene virket han som oversetter i tillegg til å arbeide som avismann og forfatter. Han oversatte bøker fra ulike språk innen en rekke sjangre. Da Gyldendal forlag i 1934 utga Walt Disneys De tre små griser, var det Borgen som var ansvarlig for den norske oversettelsen. I utgivelsen er oversetteren navngitt som «Mumle-Gåsegg». Walt Disneys film om De tre små griser hadde hatt premiere året før, i 1933.

Kunstnerhjemmet «Knatten»

Johan og Annemarta kjøpte i 1968 en eiendom på Asmaløy i Hvaler-skjærgården og etablerte der kunstnerhjemmet «Knatten». Kjøpet ble finansiert ved hjelp av prispengene som fulgte med tildelingen av Nordisk råds litteraturpris til Johan Borgen i 1967.

Annemarta utga erindringsboken Deg i 1981, to år etter at Johan Borgen var død. Der skrev hun om ektemannens forhold til hjemmet i skjærgården:

«Han sa at Knatten var det hjem han som barn hadde drømt, at han aldri behøvde å reise mer, han reiste i huset. Fra vinduene i det blå kjøkkenet og fra den korallrøde stue så han ut til havet mot syd. Fra det russiske grønne gullrommet og fra biblioteket så han rett ned i Asmalsundet mot vest. Fra biblioteksvinduene mot nord så han den langstrakte hagen med hemmeligheter. Fra østvendte vinduer så han den finseaktige fjellkammen og en gang samtidig hare og rev og rådyr.

Men Knatten var ikke bare hans hjem. Det var hans livsfilosofi, den som fremdeles farger veggene. Hans tale og tanker og diktning vibrerer her.»

Både Johan Borgen og Annemarta Borgen ligger begravet på «Knatten». I 1989 kjøpte samboerparet Eva Lange og Erik Frisch eiendommen og holdt kunstutstillinger der i tillegg til å bruke stedet som bolig og atelier.

Utgivelser

Priser og utmerkelser

Biografier

Ektefellen Annemarta Borgen utga i 1981 boken Deg. I forordet skrev hun at bokutgivelsen ble planlagt av ekteparet i fellesskap før Johan Borgen døde i 1979, og at hennes siktemål med boken var «å åpne dører til mennesket og kunstneren Johan Borgen, slik jeg har kjent og kjenner ham».

I 1985 utga også datteren Brett Borgen en erindringsbok om faren.

En rekke andre forfattere har utgitt biografier om Johan Borgen.

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Borgen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Hvem er Hvem? (1948), side(r) 68[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Hvem er Hvem? (1973), side(r) 71[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 158392, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Borgen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 norsk fangeregister person ID 33480, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0011369[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0001415, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Encyclopædia Universalis[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 4 Kunstarkivet, abART person-ID 158392, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  11. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121580636, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  12. ↑ (på no) Hvem er Hvem?, 1948, Wikidata Q116057105, https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/
  13. ↑ (på nb, nn) Store norske leksikon, ISSN 2464-1480, Store norske leksikon-ID Johan_Borgen, Wikidata Q746368, https://snl.no
  14. ↑ (på no) Hvem er Hvem?, Wikidata Q65527267
  15. ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Borgen[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Egil_Kapstad[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ LIBRIS, Libris-URI tr57819c22tbq16, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.infoplease.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ www.worldatlas.com[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12016815b, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  21. 1 2 Birn, Randi; Eide, Eiliv (oversetter) (1977). «Tidstavle». Johan Borgen. Oslo: Gyldendal. s. 11. ISBN 8205092877.
  22. ↑ Haavardsholm, Espen (1945-) (2000). Øst for Eden: en biografi om Johan Borgen. [Oslo]: Gyldendal. s. 231. ISBN 8205267472.
  23. ↑ Disney, Walt; Borgen, Johan (1934). Tre små griser. Oslo: Gyldendal.
  24. ↑ «KNATTEN PÅ HVALER: Johan Borgens paradis». VisitDrammen. Besøkt 23. juni 2017. «Johan Borgen kjøpte Knatten i 1968, for pengene han fikk fra Nordisk Råds litteraturpris året før, og han flyttet inn sammen med tre store og ulvelignende hunder tre år etter. Kalveklova het stedet opprinnelig, men Annemarta syntes navnet klang dårlig. Hun kalte eiendommen Knatten.»[død lenke]
  25. ↑ Borgen, Annemarta (1981). Deg. Oslo: Gyldendal. s. 334. ISBN 8205131414.
  26. ↑ Bakkemoen, Edel (3. juni 2006). «Gjestfritt kunstnerhjem». Aftenposten. Besøkt 23. juni 2017.
  27. ↑ «Takk for boken!». Norsk Bokhandeltidende (6): 77–78. 6. februar 1965.
  28. ↑ Borgen, Annemarta (1981). «Forord». Deg. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205131414.
  29. ↑ «Tøff tur med Borgen». Dagbladet.no (på norsk). 27. juli 2000. Besøkt 23. juni 2017.

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Inger Hagerup
Vinner av Gyldendals legat
Neste mottaker:
Emil Boyson, Ernst Orvil
og Tore Ørjasæter
Forrige mottaker:
Kåre Holt
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Tor Jonsson
Forrige mottaker:
Torborg Nedreaas
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Jakob Sande
Forrige mottaker:
Elisabeth Dored
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Ebba Haslund
Forrige mottaker:
Gunnar Ekelöf
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Per Olof Sundman