Virke i Trondhjem
Fra 25. oktober 1737 til 1767 var han bymusikant i Trondhjem, med enerett på å ivareta musikkoppgaver i både privat og offentlig regi. Berlin var også organist i Nidarosdomen (1741–1787) og Vår Frue kirke (1752–1761).
Berlin komponerte en hel del, men bare tre symfonier, en fiolinkonsert og noen småstykker for cembalo er bevart.
I 1744 utga han den første nordiske lærebok i musikk, Musicaliske Elementer, som samtidig er den første av sin art på et nordisk språk. Boken bygger i noen grad på tyske forbilder, men er allikevel personlig preget og tilpasset lokale forhold.
I 1765 kom en avhandling på latin og i tysk oversettelse i 1767. Oversatt etter den tyske tittelen blir tittelen Lærebok i tonometri, eller hvordan en gjennom logaritmiske beregninger kan komme fram til den såkalte likesvevende temperatur; med vedlegg: Undervisning i monokord (Monochordum), oppfunnet av meg i 1753. Disse skriftene ble utgitt på nytt i 1976 av Bjarne Kortsen.
Hans talent rakte langt videre enn musikken. Han var autodidakt i matematikk, fysik og tegning og i tillegg utstyrt med praktisk og teknisk innsikt. Hans foretaksomhet var meget stor, preget av nytenkning og oppfinnerlyst, og han var opphavsmann til en rekke små og store oppfinnelser, alle gjort innenfor områder som kunne forbedre og lette det praktiske liv. Som følge av denne foretaksomhet ble han i 1760 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som var dannet samme år i Trondhjem. I dette forum foreviste han mange av sine oppfinnelser, som også av og til ble solgt på selskabets auksjoner. Blant hans oppfinnelser var en luftpumpe og et mannskapsbesparende treskeverk. I årene 1762–1771 organiserte han meteorologiske observasjoner for publisering i «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter ». Også musikkinstrumenter oppfant og bygde han: i 1746 et cembalo da gamba verticale, i 1751 et klaver med pedal og i 1752 et Monochordon Unicum. Han oprettede den første værstasjon i Norge i 1761, hvor han foretok systematiske målinger av temperatur og lufttrykk. I 1763 ble han utnevnt som overbrannmester og i 1778 som vanninspektør ved det nyåpnede vannverk som han hadde ført tilsyn med under oppførelsen.
