| Johan Hovstad | |||
|---|---|---|---|
Johan Hovstad | |||
| Født | 12. aug. 1896 | ||
| Død | 8. jan. 1959 | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Hovstad (født 12. august 1896 i Singsås, død 8. januar 1959 i Oslo) var en norsk skolemann, forfatter, oversetter og organisasjonsbygger. Han arbeidet som lektor ved Orkdal landsgymnas, rektor ved Flekkefjord gymnas og lektor ved Sinsen høyere skole.
Hovstad ble cand.philol. i 1927, med hovedfag i norsk, basert på oppgaven Stadnamn frå Singsås. I 1945 ble han dr.philos., med avhandlingen Mannen og samfunnet : Studiar i norrøn etikk, som kom i populærutgave i 1948: Heim, hov og kyrkje : Studiar i norrøn etikk. Han oversatte flere sagatekster til nynorsk for serien Norrøne bokverk.
Hovstad var med og stiftet Human-Etisk Forbund i 1956, sammen med Kristian Horn og Gabriel Langfeldt. Han argumenterte tidlig for betegnelsen human-etikk, og i striden om navnet på forbundet advarte han mot å bruke begrepet humanisme, ettersom også religiøse trosretninger kan bære en sterk humanisme i seg, ikke minst kristen tradisjon. Slik stilte han seg mer forsonende til det religiøse enn mange andre i forbundet, og erklærte seg selv som agnostiker. Han var ivrig talsmann for en universell moral og varm tilhenger av verdensføderalismen, i Norge representert gjennom organisasjonen En Verden. I den sammenheng stod han i kontakt med internasjonalt ledende humanister som Julian Huxley og Bertrand Russell. Ved Sinsen høyere skole satte han i gang et omfattende reformprosjekt, der han trakk politiske og etiske spørsmål inn den daglige undervisning.