| Johan Runius | |||
|---|---|---|---|
 Johan Runius, litografi av Johan Henric Strömer | |||
| Født | Antagelig 1. juni 1679 Larvs församling | ||
| Død | 1. juni 1713 (34 år) Storkyrkoförsamlingen | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Maria Magdalena kyrkogård | ||
Johan Runius var sønn av Arvid Runius, prest i Larvs socken. I 1699 ble Runius uteksaminert fra gymnaset i Göteborg. Som avslutningstale leste han sitt dikt «Nimrods Skäckta Til Götheborgs Beröm», et av de første beskrivelsene av Göteborg med omegn, samt det første kjente skriftlige eksemplet på västgötadialekt. Han ble immatrikulert ved universitetet i Uppsala i år 1700, men måtte avbryte studiene på grunn av pengemangel. Fra 1703 arbeidet han som privatlærer hos ulike adelsfamilier, og fra 1707 til 1710 som sekretær hos generalguvernør Nils Stromberg i Reval. Han bodde i Stockholm og levde som fri dikter fra begynnelsen av 1713 til han døde av tuberkulose noen måneder senere, bare 34 år gammel.
Runius er sannsynligvis en av de dyktigste rimsmedene i svenske litteratur. Han benyttet seg av et stort utvalg ulike versemål og gjorde i større omfang bruk av populære franske dansemelodier, som menuett, polonese og gavotte, enn av de ellers så vanlige visemelodiene. Det meste av det han skrev var leilighetsdikt for medlemmer av velstående familier.
Ett år etter Johan Runius' död ble de religiøse diktene hans publisert som første del av diktsamlingen Dudaim. Året etter kom andre del, denne inneholdt bryllups- og gravferdsskriftene. Opplaget ble fort solgt ut, og i 1733 kom den komplette utgaven av Dudaim, der en tredje del med ulike andre dikt er tatt med.
 |
(sv) Författare:Johan Runius – originaltekster fra den svenskspråklige Wikikilden |