Johan Storm

Se også hjerneforskeren Johan Frederik Storm.
Johan Storm
Født24. nov. 1836Rediger på Wikidata
Lom
Død26. okt. 1920Rediger på Wikidata (83 år)
Christiania
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, universitetslærer, bibeloversetter, filolog Rediger på Wikidata
FarOle Johan Storm
SøskenOscar Wilhelm Eugen Storm
Gustav Storm
BarnHalvard Storm
NasjonalitetNorge
Medlem av
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
Signatur
Johan Storms signatur

Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er en av Norges mest internasjonalt kjente filologer, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world». Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins».

Familie

Da Johan Storm ble født i Lom, var faren, Ole Johan Storm, (1806–1850) prest (kapellan) der. Broren Gustav var født i Rendalen i 1845, han ble også professor. Ole Johan Storm ble siden sokneprest i Lardal.

Virke

Johan Storm var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1873 til 1912. Han var en pådriver for å få engelsk som fag i gymnaset, som i 1871 ble delt i latinlinje og reallinje. Da fikk også universitetet en eksamen for de som skulle undervise i engelsk på reallinjene. Dette fikk stor betydning for fagets posisjon på universitetsnivå. I 1877 søkte Storm Stortinget om et stipend på 1.600 kroner året i to år for å skrive et verk om norsk språk, «min første Kjærlighed», fra oldtiden og ned gjennom tidene. Søknaden ble avslått.

Innenfor fonetisk vitenskap viste man tidligere til «de tre S'er»: Engelskmannen Sweet, tyskeren Sievers og nordmannen Storm. Det var Storm som fikk Sweet til å skrive håndboken som dannet grunnlaget for engelsk fonetikk. Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, Engelsk filologi. Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere.

Storms bibliotek, omkring 500 bind om norsk og romansk filologi, ble innkjøpt av Bergens Museums bibliotek etter hans død. Han var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, det danske vitenskapsakademi og medlem i blant andre Soc. de linguistique i Paris og æresmedlem i Modern Language Assoc. of America.

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Hvem er Hvem? (1912), side(r) 251[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Frederik Breda Storm, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Storm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Storm,_Johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Professor Higgins på norsk, Bergens Tidende 26. oktober 2002
  6. ↑ Finn-Erik Vinje: «Johan Storm» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2021 M09 23 fra
  7. ↑ Sylvain Auroux: History of Linguistics 1999
  8. ↑ Professor Higgins på norsk, Bergens Tidende 26. oktober 2002
  9. ↑ Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen, årgang IX (1922), s. 68.
  10. ↑ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.

Litteratur

Eksterne lenker