På 1870-tallet så Johan Turis far seg nødt til å ta familien med seg og flytte over grensen fra Norge til Sverige, fordi grensen mellom Norge og Finland ble stengt. Dette førte til at Johan Turi ble værende i Sverige resten av livet. Som sin far ble Johan Turi reineier. Rundt 1915 bosatte han seg i Lahtilahti på nordsiden av innsjøen Torneträsk, som den første innbyggeren i det som ble en samisk bosetning.
På sine eldre dager ble Turi tildelt en årlig statspensjon fra den svenske Riksdagen, på grunn av hans litterære virke.
Den første boken
Turis første bok, Muitalus sámiid birra, handler om reindriftsamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet. Turi hadde ingen formell skolegang og brukte nordsamisk kautokeinodialekt og sin egen rettskriving. Han utstyrte også teksten med egne illustrasjoner.
En viktig inspirasjonskilde for Turi var den danske kunstneren og etnografen Emilie Demant Hatt, som satte ham på ideen om å skrive en bok om samene, og som også oversatte den til dansk. Emilie Demant har også skrevet et av bokens to forord; det andre er skrevet av svenske Hjalmar Lundbohm, grunnleggeren av gruvebyen Kiruna. I sitt forord skriver Demant blant annet at hun møtte Turi første gang sommeren 1904, og at hun senere bodde hos ham i flere måneder under arbeidet med hans første bok.
↑«Johan Turi: Min bok om samene». www.norli.no. Norli Bokhandel. Besøkt 29. januar 2024. «I 2010 var det hundre år siden samisk litteratur ble etablert gjennom utgivelsen av Johan Turis bok Muitalus sámiid birra. Boka kom ut med parallelltekst på samisk og dansk, oversatt av kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant, som også hadde inspirert Turi til å skrive boka. Endelig foreligger denne samiske klassikeren på norsk i Harald O. Lindbachs oversettelse.»