| John Landquist | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1881 Katarina sogn | ||
| Død | 2. apr. 1974 (92 år) Danderyds församling | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, litteraturkritiker, oversetter, pedagog | ||
| Utdannet ved | Södra Latin | ||
| Ektefelle(r) | Elin Wägner (1910–1922) Louise Welhaven (1925–) Solveig Landquist (1938–) | ||
| Far | Axel Landquist | ||
| Søsken | Daniel Landquist Ellen Landquist | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1974–) | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | De Nios Stora Pris (1971) | ||
John Landquist (født 3. desember 1881 i Stockholm, død 2. april 1974 i Danderyd) var en svensk litteraturkritiker samt professor i pedagogikk og psykologi ved Lunds universitet 1936–46.
Som student ved Uppsala universitet var Landquist medlem i den litterære studentkretsen Les quatre diables, som også Sven Lidman, Sigurd Agrell og Harald Brising tilhørte. Landquist engasjerte seg litterært allerede i Strindbergfeiden og gav siden ut Strindbergs samlede skrifter. Han gav også ut en Frödingmonografi i 1916, der han var tidlig ute med å introdusere freudiansk teoridannelse i svensk litteraturvitenskap.
Landquist var 1910–22 gift med Elin Wägner og senere (fra 1938) med Solveig Landquist.
Landquists kritiske anmeldelse av Pippi Langstrømpe i 1946 ble innledningen på en avisdebatt der innsendere protesterte mot Astrid Lindgrens barnebøker. Langt senere var både Landquist og Astrid Lindgren medlemmer i Samfundet De Nio og kom godt overens.