| Johnny Copeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mars 1937 Haynesville | ||
| Død | 3. juli 1997 New York | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, gitarist, låtskriver, sanger, komponist, bluesmusiker | ||
| Barn | Shemekia Copeland | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Paradise South Cemetery | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Blues, rhythm and blues | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Aktive år | 1950-tallet til 1997 | ||
| Plateselskap | Kent | ||
| Nettsted | http://www.johnnycopeland.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Johnny Copeland (født 27. mars 1937, død 3. juli 1997) var en amerikansk Texas blues-gitarist og vokalist.
Copeland var påvirket av T-Bone Walker, dannet bandet Dukes of Rhythm i Houston, Texas, og gjorde sin platedebut i 1956. Året etter signerte han platekontrakt med Duke Records. Selv om hans tidlige plater fikk liten kommersiell suksess, oppnådde han økende populariet de neste to årene.
Hans tidlige platekarriere omfavnet blues, soul og rock and roll. Han fortsatte å spille inn singleplater for ulike plateselskaper. Hans første singler var «Rock 'n' Roll Lily», «Down On Bending Knees» og «Please Let Me Know».
Han flyttet til New York i 1979 og holdt konserter. I 1981 signerte han platekontrakt med Rounder Records, for hvem han laget musikkalbum som Copeland Special (1981) og Bringing It All Back Home (1985), la ut på lange turneer og på festivaler som Long Beach Blues Festival i 1983, og San Francisco Blues Festival i 1988. Han ble tildelt en Grammy i 1987 for beste tradisjonelle bluesalbum for albumet Showdown !, sammen med Albert Collins og Robert Cray. I 1985 spilte Copeland på Montreux Jazz Festival, som gjest med Stevie Ray Vaughan and Double Trouble.
Hans senere år ble preget av dårlig helse på grunn av en medfødt hjertefeil og han døde 60 år gammel, i Harlem, New York.[trenger referanse]
Hans datter, Shemekia Copeland, har hatt en vellykket karriere som sanger.