Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Jon Grepstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juli 1944 | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf | ||
| Utdannet ved | Wesleyan University | ||
| Søsken | Ottar Grepstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jon Grepstad (født 2. juli 1944 i Skien) er en norsk fotograf, fredsarbeider, tidligere informasjonsleder i Norsk språkråd og Språkrådet og nynorskforkjemper.
Grepstad er født i Skien og vokste opp i Gudbrandsdalen og i Rogaland. Han er sønn av læreren Andreas Grepstad (1903–1990) og Ragna Veitebergsbakke (1909–2000) og bror til Ottar Grepstad. Besteforeldrene var gardbrukere i Jølster.
Grepstad studerte språk og litteratur ved Wesleyan University i Middletown i Connecticut, Universitetet i Bergen og Université de Tours i Frankrike.[trenger referanse]
Han var i 1972–1973 styreleder for Folkereisning mot krig og var 1974–1977 vitenskapelig assistent i Forsøksrådet for skoleverket. Fra 1979 til 1986 arbeidet han i Nei til atomvåpen. I 1986 blei han informasjonskonsulent i Lærerutdanningsrådet og fra september 1994 informasjonsleder i Norsk språkråd.
Hovedinteressen for foto er landskap og camera obscura-foto, fotografering med hullkamera («pinhole photography»). På engelsk har han skrevet artikkelen «Pinhole Photography – History, Images, Cameras, Formulas», publisert første gang på nettet i 1996. I tillegg til artikler og bøke, blant annetr med egen fotografier, har han også hatt fotoutstillinger.
Siden 1990-åra har Grepstad arbeidet for å styrke stillingen til nynorsk. I 2002 fikk han Noreg Mållags Målblome for arbeidet med målloven.
I 1996 lanserte han på sitt eget nettsted «Den elektroniske bokhylla», ei samling digitaliserte tekster på landsmål. Samlinga blei i 2002 overtatt av Ivar Aasen-tunet og var en del av grunnlaget for nettbiblioteket der.
Grepstad er militærnekter og gjorde siviltjeneste i 1969–1970. I 1970-åra var han engasjert i fredsbevegelsen i Norge. I 1974–1979 var han medlem av det regjeringsoppnevnte Vernepliktsutvalget, som hadde til oppgave å utrede verneplikts- og militærnekterlovgivingen i Norge.[trenger referanse]
I 1978 var Grepstad en av lederne for Aksjon mot nøytronbomba, og i oktober 1979 var han en av initiativtakerne til kampanjen Nei til nye atomvåpen, seinere Nei til atomvåpen.
Bøker: