| Jon Lundevall | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. okt. 1919 Bergen kommune | ||
| Død | 24. okt. 1991 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Jon Utheim Lundevall (født 29. oktober 1919 i Bergen, død 24. oktober 1991) var en norsk lege og rettsmedisiner som i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk rettsmedisin.
Etter examen artium i 1937 ble han cand.med. i 1946. Han ble allerede i 1947 vitenskapelig assistent på Universitetet i Oslo. I 1949 ble han prosektor ved Universitetet i Bergen. To år senere fikk han samme stilling ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Lundevall tok doktorgrad i 1959 på avhandlingen Serological studies of human blood platelets, altså om blodplatenes antigener og deres antistoffer.. I 1965 ble Lundevall professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var også dekan ved Det medisinske fakultet (UiO) fra 1971 til 1973. Han var formann i den rettsmedisinske kommisjon og fast rettsmedisinsk sakkyndig. Lundevall var medlem av Vitenskapsakademiet. Han var professor til han sluttet i 1989 og ble etterfulgt av Bjørnar Olaisen.
Lundevall skrev en rekke artikler og avhandlinger, særlig om farskapssaker og medisinsk lovgivning.