Jonas Dahl
| Jonas Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. aug. 1849 Stavanger (Stavanger amt) | ||
| Død | 5. mai 1919 (69 år) Bestum (Christiania) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, luthersk prest, vicar | ||
| Søsken | Julius Fredrik Kleist Gedde Wilhelm Gedde Dahl Sofus Gedde Dahl | ||
| Barn | Alf Fasmer Dahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
| Språk | Norsk | ||
Jonas Anton Dahl (1849–1919) var en norsk prest, forfatter og salmedikter.
Biografi
Jonas Dahls foreldre var kjøpmann Johan Henrik Dahl og Lovise Christine Henriette, f. Gedde. Han var barndomsvenn med Alexander L. Kielland, og de gikk i samme klasse på Kongsgård skole i Stavanger. I 1865 flyttet han til Kristiania sammen med foreldrene og begynte å studere teologi. I 1872 ble han cand.theol. og året etter, 4. juli 1873, giftet han seg med Julie Marie Fasmer. Hun var fra Alvøen og var to år eldre enn ham.
Det første kallet fikk Jonas Dahl i Vår Frue kirke i Trondheim, hvor han var fra 1873 til 1876. Her ble sønnen Alf Fasmer Dahl født i 1874. De neste fire årene var han sjømannsprest i Nederland, men i 1880 ble han kallskapellan på Kongsberg. I 1885 kom han tilbake til Stavanger og ble residerende kapellan i St. Petri kirke, en stilling han hadde til han i 1898 kom til Stavanger domkirke. Fra 1907 til han døde i 1919 var han sokneprest i Ullern i Oslo, en kirke som var ganske ny da han kom dit.
Salmedikter
23 av hans salmer kom med i Landstads reviderte salmebok. I Norsk Salmebok (1985) finner vi bare tre, de to første av disse har melodi av hans sønn Alf Fasmer Dahl:
- 68 Nå vandrer fra hver en verdens krok
- 248 Om salighet vi synger
- 703 Guds Sønn steg ned å tjene
I Norsk salmebok 2013 ble to av hans salmer tatt med.
Noen andre av hans sangtekster er
- Det er godt å nynne på (Sangboken nr. 64)
- Hvor deilig når tårnhøye bølgene går (Sangboken nr. 263)
- Det blåner vide om Norges kyst (Sangboken nr. 664)
- Hold fast hva du har (Sangboken nr. 711)
- Hvor er den kraft å finne (Sangboken nr. 713)
- Vi samles glad, Guds unge folk (Sangboken nr. 751)
- Takk for denne stille stund (Sangboken nr. 890)
Han ga ut to salmesamlinger. Orgeltoner kom ut i 1901, og Bidrag til et Norsk Salmeverk kom i 1910 og var ment å være et tillegg som kunne brukes i kirken ved siden av Landstads salmebok. På denne tiden var han sokneprest i Ullern, og boken ble brukt der i en årrekke. Knut Hamsun mente at Jonas Dahl burde stå for revisjonen av Landstads salmebok, men den oppgaven fikk i stedet Gustav Jensen.
Bibliografi
- Noveller og studier (Kristiania 1880)
- Leg. Fortællinger (Kristiania 1887)
- Tugtemesteren (Kjøbenhavn 1890)
- Den forlorne Søn. Et Nutidsoratorium (København 1894) Tonesatt av Catharinus Elling.
- Vestan-Veir. Julefortellinger og Jæderliv (København 1896)
- Bedstemors Forlovelse (Kristiania 1907).
- Paa gamle Tomter (Kristiania 1906)
- Broder Peder eller Verdens Løn (Kristiania og København 1910)
- Søren Pittersens Liv i Ægtestanden (Kristiania 1912)
- I Rosenskjær (Kristiania og København 1913)
- Cargadoor Sahl (Amsterdam 1914).
Gatenavn
- I Stavanger: Jonas Dahls plass, en gate på Våland.
- I Oslo, i bydel Ullern: Jonas Dahls vei.
Referanser
- 1 2 Hvem er Hvem? (1912), side(r) 52[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Dahl[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Dahl[Hentet fra Wikidata]
- ↑ (på nb) Hvem er Hvem? (1st utgave), 1912, Wikidata Q140968171
- ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kleist_Gedde, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Stavanger Aftenblad: "Olavskleiva og klokkerdrengen", 01. april 1958 s.3.
- ↑ Jonas Dahl hos Stille Julenatt
- ↑ Stig Wernø Holter:Kom, tilbe med fryd ISBN 82-560-0774-5 side 285
- ↑ Romsdals Tidende, lørdag 17. november 1894
- ↑ Etterord til "Cargadør Sahl"