| Joris Ivens | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. nov. 1898 Nijmegen | ||
| Død | 28. juni 1989 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmprodusent, filmklipper, manusforfatter, scenograf, fotograf, regissør, kameramann, filmfotograf, filmskaper | ||
| Ektefelle(r) | Helen van Dongen (1944–) Germaine Krull (1927–ukjent) Marceline Loridan-Ivens (1963–) | ||
| Partner(e) | Marion Michelle Koblitz | ||
| Far | Kees Ivens | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Vereeniging van Arbeiders-Fotografen | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Star of People's Friendship in Silver
Lenins fredspris (1968) European Film Academy Special Jury Award (1989; for verk: A Tale of the Wind, sammen med: Marceline Loridan-Ivens, tema for: 2nd European Film Awards) Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Verdensfredsrådets pris (1955) Short Film Palme d'Or (1958) Gulløven for livsverk (1988) Medalla de Oro al mérito en las Bellas Artes (1984) | ||
Joris Ivens, egentlig George Henri Anton Ivens (født 18. november 1898 i Nijmegen, død 28. juni 1989 i Paris) var en nederlandsk filmskaper.
Ivens lagde fra 1928 og framover en mengde teknisk nyskapende dokumentarfilmer. På denne tiden grunnla han og sammen med blant andre Menno ter Braak De Nederlandsche Filmliga i Amsterdam. Dette var en organisasjon for filmskapere hvis virksomhet trakk en rekke filmskapere til Nederland. I denne forbindelsen ble Ivens kjent med internasjonale størrelser som Alberto Cavalcanti, René Clair, Sergei Eisenstein, Vsevolod Pudovkin og Dziga Vertov.
Etter tidige eksperimentfilmer som Broen (1928) og Regen (1929) gikk han snart over till å lage politiske dokumentarer, ofte med sterk sosialistisk patos.[trenger referanse] Blant de første av hans politiske filmer var Heltenes sang (1932), en hyllest til Sovjetunionen, og Misère au Borinage (1933), som skildrer en gruvestreik i belgiske Borinage. Han lagde også filmer om den spanske borgerkrigen, Kina og Kuba etter revolusjonen, samt om Vietnamkrigen. Hans siste film var langfilmen En historie om vinden (1988).
Ivens gav i 1969 ut boken The Camera and I.