Joséphine Baker

Joséphine Baker
FødtFreda Josephine McDonald
3. juni 1906Rediger på Wikidata
St. Louis (Missouri, USA)
Død12. apr. 1975Rediger på Wikidata (68 år)
Paris (Frankrike, La Salpêtrière)
BeskjeftigelseSanger, vedett, filmskuespiller, gateartist, danser, jazzmusiker, modell, skuespiller, offiser (1944–1945), etterretningsoffiser (1939–), skribent, borgerrettsaktivist, underholdningsartist, motstandskjemper, musiker Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Jo Bouillon (1947–1961)
Jean Lion
BarnAkio Bouillon
NasjonalitetUSA (–1937; avslutningsårsak: avkall på statsborgerskap i USA)
Frankrike (1937–; årsak: ekteskap)
GravlagtMonaco Cemetery (1975–)
Panthéon (2021–; kenotaf)
Medlem avfrimureri (1960–1964)
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1957; deles ut av: Jacques Chaban-Delmas)
Croix de guerre 1939–1945 (1957; deles ut av: Jacques Chaban-Delmas)
Q137970105 (1946; deles ut av: Edmond Michelet)
Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre
Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945
PeriodeHarlemrenessansen
Musikalsk karriere
SjangerKabaret, music hall, fransk popmusikk
InstrumentVokal
Aktive år1922–1975
PlateselskapColumbia Records, RCA Records, Mercury Records, Odeon, EMI, Columbia Graphophone Co. Ltd.
Nettstedhttp://www.cmgww.com/stars/baker/
IMDbIMDb
Notable verk
Les mémoires de Joséphine Baker
Signatur
Joséphine Bakers signatur
Joséphine Baker på Commons

Freda Josephine Baker (pikenavn McDonald; 1906–1975), også skrevet Joséphine Baker, var en amerikansk-fransk danser, sanger og varietéartist. Hun ble fransk statsborger i 1937. I 2021 ble hun hedret av den franske president da hun fikk en gravplass i Panthéon i Paris.

Josephine Baker fotografert av Carl Van Vecthen i 1949.

Liv og virke

Josephine Baker i sitt berømte bananskjørt i 1920-årene. Det ble først tatt i bruk i debutrevyen La Folie du Jour på revyteateret Folies Bergère i Paris 1926.

Joséphine Baker var etterkommer av nordamerikanske urinnvånere og av slaver som opprinnelig kom fra Afrika. Hun var uekte barn av vaskekonen Carrie McDonald og den jødiske trommeslageren Eddie Carson, og vokste opp i meget fattige kår.

I 1921 ble hun tatt opp i en vaudeville-trupp i St. Louis; da var hun bare femten år gammel og var allerede gift for andre gang (med Willie Baker; de skilte seg i 1925). Dette brakte henne til Broadway og Plantation Club, der hun umiddelbart ble med i musikaler som Shuffle Along (1921) and The Chocolate Dandies (1924). Hun ble en nær venn av Eubie Blake og flere av datidens mest kjente jazzvokalister. På denne tiden fikk hun tilnavnene «Black Venus», «Black Pearl» og «Creole Goddess».

I 1925 dro hun til Paris og fikk jobb i oppsetningen Revue Negre ved Théâtre des Champs-Élysées. Hennes erotiske dansenummer ble en stor suksess; det vakte også oppsikt at hun var nesten naken på scenen. Forestillingen ble sendt på europaturné, men etter en tid brøt Baker kontrakten og dro tilbake til Frankrike for å starte i et nytt engasjement ved Folies Bergère i 1926.

I 1928 var hun på nytt på europaturné, og da besøkte hun også København og Oslo, med sitt bananskjørt og fremføring av sangen J'ai deux amours – mon pays et Paris.

Senere ble hun stjerne i filmene Den sorte Venus (1934), Princesse Tamtam (1935), Moulin Rouge (1940), Falsk alarm (1940), An jedem finger zehn... (1954) og Carosello del varietà (1955). Hun hadde også et kortvarig engasjement i New York, i oppsetningen av Ziegfeld's Follies (1936).

Joséphine Baker spilte rollen som prinsesse TamTam i to filmer med tittelen Moulin Rouge: i 1940 hadde den første av dem premiere, i regi av André Hugon. I 1941 hadde den andre filmen premiere; den var regissert av Yves Mirande. Begge disse Moulin Rouge-filmene har senere gått tapt. I filmen med tittelen Princesse Tam-Tam (1934) bar rollefiguren hennes for øvrig navnet «Alwina», ikke «prinsesse Tam-Tam».

Joséphine Baker og et av adoptivbarna, Jary på fem år, ankommer Fornebu flyplass 23. august 1958.

Etter andre verdenskrig adopterte Baker i årenes løp tolv barn med ulik nasjonal og etnisk bakgrunn, som hun gjorde et poeng av å oppdra i ulike religioner for å bevise at barn kan komme godt overens selv om de i det ytre er svært forskjellige.

I USA var hun aktiv i kampen for borgerrettighetsbevegelsen sammen med Martin Luther King jr., og deltok blant annet i marsjen mot Washington i 1963. Hun opptrådte med en varietéforestilling i Oslo i 1957, og så sent som i 1972 var hun i NRK for å støtte fjernsynshusets store innsamlingsaksjon. Et hjerteinfarkt i 1964 avkortet hennes karriere, og kort tid etter et comeback i Carnegie Hall i 1975 døde hun av hjerneslag. Etter at hun var død ble hun hedret i den franske hovedstaden ved at en plass på Montparnasse fikk navnet «Place Josephine Baker».

Utmerkelser

Hun mottok det franske krigskorset Croix de Guerre for sitt motstandsarbeid under den andre verdenskrig. I november 2021 ble det kunngjort at hun ville få et minnesmerke i Panthéon i Paris. Kun fem av de 80 som tidligere hadde fått et gravminne der var kvinner; hun ble den sjette, og den første svarte. Etter familiens ønske ble ikke Bakers jordiske levninger flyttet fra Monaco til Panthéon; urnen som ble satt ned i nasjonalmonumentet i Paris inneholder jord fra USA, Frankrike og Monaco, som var de tre landene som Joséphine Baker var særlig knyttet til i sin levetid.

Filmografi

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Josephine Baker, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josephine-Baker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Josephine_Baker, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Notable Names Database, NNDB 705/000024633[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 dødsattest, side(r) 15, archives.paris.fr, besøkt 31. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  11. 1 2 3 4 www.servicehistorique.sga.defense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ «Review/Design; When America Stole the Runway From Paris Couture»[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ www.elysee.fr[Hentet fra Wikidata]
  16. 1 2 «Joséphine Baker», besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ http://www.pbs.org/newshour/bb/entertainment-jan-june98-harlem_3-6/; besøksdato: 9. februar 2017.
  18. 1 2 Black Women of the Harlem Renaissance Era (på engelsk). Lanham: Rowman & Littlefield. 2014. ISBN 978-0-8108-8542-4. Wikidata Q139297408.
  19. ↑ http://www.zazzle.com/josephine+baker+posters.
  20. ↑ http://www.zazzle.com/josephine+baker+art.
  21. ↑ http://www.gettyimages.com/detail/news-photo/josephine-baker-american-artist-of-music-hall-sitting-in-news-photo/56227300.
  22. ↑ http://bedazzled.blogs.com/bedazzled/2013/12/about-the-new-sandrose-reissue-on-guerssen-from-eden-to-rose-castles-made-of-sand-by-astro-mocker-.html.
  23. ↑ http://www.barnesandnoble.com/w/paris-oh-que-jaime-paris/283829?ean=727031706922.
  24. ↑ https://www.fye.com/s/product/2795475/Fernandel-Grandes-Chansons.
  25. ↑ http://www.ebay.com/sch/i.html?_nkw=josephine+baker+signed.
  26. 1 2 3 4 5 Rebecca H. Bias (2005). «FROM GOLDEN AGE TO SILVER SCREEN: FRENCH MUSIC-HALL CINEMA FROM 1930–1950 | DISSERTATION». Ohio State University. Besøkt 21. april 2025. «Josephine Baker made only six French films in her career. [--] | Baker also made two films entitled Moulin Rouge. André Hugon directed the first in 1940, and Yves Mirande directed the second in 1941. These are unfortunately not available today, but her role in both Moulin Rouge films was that of Princess Tam Tam. This is an interesting fact since in her earlier film, Princesse Tam Tam, she is called Alwina, not Tam Tam.»
  27. ↑ «Mamma til ti!». Nå (Nr. 36, 1958): 12. 30. august 1958.
  28. ↑ «Josephine Baker: The first Black woman to be inducted into France's Pantheon». Deutsche Welle. 30. november 2021. Besøkt 30. november 2021. «Of the 80 people buried in the storied mausoleum, only five are women. Baker is now the sixth female, and the first Black woman in history.»

Eksterne lenker