| Joseph Chartrand | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mai 1870 St. Louis | ||
| Død | 8. des. 1933 (63 år) Indianapolis | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1892–), katolsk biskop (1910–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Indiana | ||
Joseph Chartrand (født 11. mai 1870 i Saint Louis i USA, død 8. desember 1933) var en amerikansk katolsk prelat som var biskop av Indianapolis fra 1918 til sin død i 1933.
Joseph Chartrand var sønn av Joseph og Margaret (née Sullivan) Chartrand. Hans far, som også ble født i Nord-Amerika, ca av fransk avstamning; moren var fødst i County Kerry i Irland.
Han ble ordinert til prest for bispedømmet Vincennes (som senere ble til bispedømmet Indianapolis) den 24. september 1892.
Han arbeidet som prest til 27. juli 1910, da han ble utnevnt til koadjutor for biskopen av Indianapolis. Hans bispevielse ble foretatt av erkebiskop Diomede Falconio, som var apostolisk delegat til USA.
Han overtok som ordinarie biskop av Indianapolis den 7. september 1918.
I mai 1925 ble Chartrand utnevnt til erkebiskop av Cincinnati. samtidig som John McNicholas, som var biskop av Duluth i Minnesota, ble utnevnt til biskop av Indianapolis. Av grunner som synes å være forblitt ukjente var Chartrand i stand til å overbevise Roma om at han ikke burte ta denne posten, med den følge at de to nevnte menn i juli 1925 byttet om - McNicholas ble utnevnt til Cincinnati og Chartrand gjenutnevnt til Indianapolis.
Chartrand ble beskrevet som en dyktig biskop, aom «sannsynligvis var i tettere kontakt med sin hjord an noen annen» biskop.
Han døde i Indianapolis og ble gravlagt i katedralen. I 1976 ble levningene flyttet til et nytt kapell.
Hans episkopalgenealogi er: