| Joseph Fourier | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jean-Baptiste Joseph Fourier 21. mars 1768 Auxerre (Kongeriket Frankrike, Bourgogne) | ||
| Død | 16. mai 1830 Paris (Restaurasjonen i Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | L'École normale (1794–1795; doktorgradsveileder: Joseph-Louis Lagrange) Fleury Abbey (1787–1789) Royal Abbey of Saint-Germain d'Auxerre (1777–1782) | ||
| Doktorgrads- veileder | Joseph-Louis Lagrange | ||
| Nasjonalitet | |||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Fourier | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1804) Grand prix des sciences mathématiques (1812) Utenlandsk medlem av Royal Society (1823) Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet | ||
| Arbeidssted | École polytechnique (1795–1798) Commission des Sciences et des Arts (1798–1801) Det franske vitenskapsakademiet (1817–1830) Lycée Jacques-Amyot d'Auxerre (1790–1794) | ||
| Fagfelt | Matematiker, fysiker og historiker | ||
| Doktorgrads- veileder | Joseph Lagrange | ||
| Doktorgrads- studenter | Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet (1827) Giovanni Plana Henri Navier | ||
| Kjent for | Fourier-rekker fouriertransformasjon heat equation Théorie analytique de la chaleur Fourier number for heat transfer | ||
| Signatur | |||
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som elev ved en militærskole. Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen. Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.
Fourier ga et viktig bidrag i fysikken med sin matematiske beskrivelse av varmeledning. Denne kom han frem til i 1812 i en konkurranse arrangert av det franske vitenskapsakademiet. Denne nye innsikten skrev han sammen i verket Thêorie analytique de la chaleur som kom ut i 1822.
Dette verket inneholder også grunnleggende bidrag til funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodiske funksjoner kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner. Dette kalles i dag for Fourieranalyse og spiller en stor rolle i alle grener av fysikk og matematikk. Fourier utviklet også ligningsteorien og sannsynlighetsteori.
Fourier beskrev som den første drivhuseffekten i 1824; senere tallfestet den svenske fysikeren og kjemikeren Svante Arrhenius (1859–1927) hva drivhuseffekten består av. Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne. Grunnlaget for Arrhenius arbeid var imidlertid den amerikanske astronomen og fysikeren Samuel Langleys (1834–1906) forskning på varmestråling.