| Judastre | |||
|---|---|---|---|
 Blomsterende judastre i Italia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cercis siliquastrum L. | |||
| Populærnavn | |||
| judastre, orientjudastre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Cercidoideae | ||
| Slekt | Cercis | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | åssider, kratt | ||
| Utbredelse: | Sør-Europa, Vest-Asia | ||
Judastre (Cercis siliquastrum) er et løvfellende tre i erteblomstfamilien.
Det blir mellom 5 og 9 m høyt. Barken har fine furer. Bladene er enkle, helrandede, håndnervede og avrundede med hjerteformet basis. Blomstene sitter på eldre greiner eller på selve stammen (kauliflori). Blomstringen begynner før eller samtidig med løvsprett om våren. Blomstene er purpurrosa, mer sjeldent hvite, og 15–20 mm lange. Begeret er klokkeformet med butte tenner. Frukten er en rødbrun, flat belg som er 7–10 cm lang og 1,5 cm bred.
Judastreet vokser i steinete åssider og kratt. Det forekommer naturlig i det sentrale og østlige middelhavsområdet, men er vanlig dyrket og naturalisert i Spania, Portugal, Kaukasia og Krim. Det kan plantes på gode steder i Danmark og Sør-Sverige, men er for lite hardført til å brukes i Norge.
Navnet judastre kommer fra myten om at Judas Iskariot hengte seg i et slikt tre og at treet derfor rødmer av skam.
.jpeg)
