Julius von Tarent

Julius von Tarent (som kan oversettes som Julius av Taranto) er en romantisk tragedie av Johann Anton Leisewitz. Den ble utgitt i 1774. Skuespillet med sitt motiv om striden mellom to brødre og kvinnen som elskes av begge er et av Sturm und Drang-epokens mest karakteristiske. Dets sentrale tema er striden mellom de to prinsene Julius og Guido av Tarent for den ikke-adelige Blancas kjærlighet.

Skuespillet var en av Friedrich Schillers favoritter og mye spilt i Tyskland. Som i Klingers Die Zwillinge står en «dynamisk men frustrert handlingens mann», Guido, i motsetning til «en mer fredelig og melankolsk figur», Julius.

Skuespillet var sterkt inspirert av Shakespeare. Ifølge Encyclopædia Britannica var skuespillet en forløper og inspirasjonskilde for Friedrich Schillers Die Räuber (1781).

I 1780 besøkte Leisewitz Goethe i Weimar, byen der også svigerfaren Abel Seyler hadde virket ved Anna Amalias hoff. Trolig med Goethes anbefaling ble Leisewitz i 1786 huslærer for prins Ferdinand av Braunschweig-Lüneburg. Fire år senere ble Leisewitz medlem av regjeringen i Braunschweig. I 1806 døde Leisewitz, 54 år gammel. I testamentet hadde han bestemt at hans litterære verk skulle ødelegges. Fortsatt huskes han for sitt eneste skuespill, Julius von Tarent.

Forfatteren Johann Anton Leisewitz var onkel til Henriette Wegner; Henriette Wegners paviljong i Frognerparken minner om henne.

Roller

• Constantin, fyrsten av Tarent og far til Julius og Guido
• Julius, arveprins av Fyrstedømmt Tarent
• Guido, hans yngre bror
• Erkebiskopen av Tarent, bror til Constantin
• Cäcilia Nigretti, grevinne og niese av Constantin
• Blanca, en vanlig jente og Julius' utkårede
• Greve Aspermonte, venn og fortrolig av Julius
• Abbedisse i kloster
• Doktor
• Mindre figurer

Referanser

Litteratur

• Walther Kühlhorn: J. A. Leisewitzens Julius von Tarent. Erläuterung und literarhistorische Würdigung. Walluf 1973.
• Dramen des Sturm und Drang. Reclam 1997.
• Stefanie Wenzel: Das Motiv der feindlichen Brüder im Drama des Sturm und Drang. Frankfurt 1993.
• Ines Kolb: Herrscheramt und Affektkontrolle. Johann Anton Leisewitz’ „Julius von Tarent“ im Kontext von Staats- u. Moralphilosophie der Aufklärung. Frankfurt 1983
• Johann Anton Leisewitz: Julius von Tarent und die dramatischen Fragmente. Heilbronn 1889
• John W. Van Cleve: Julius of Taranto by J.A. Leisewitz and The Twins by F.M. Klinger: Two Tragedies of the German Sturm und Drang Theater. With Preface. 2020. ISBN 978-1-4955-0982-7.