| Julli Wiborg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1880 Fjaler | ||
| Død | 25. aug. 1947 (67 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lærer | ||
| Far | Nils Landmark | ||
| Søsken | Edle Solberg Eva Marie Holthe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Juliane Fredrikke «Julli» Wiborg (født Landmark 11. mars 1880 i Ytre Holmedal, død 25. august 1947 i Oslo) var en norsk lærer og forfatter. Hun utga 34 bøker, de fleste av dem barnebøker og ungpikeromaner. Forlaget hennes var Cappelen.
Faren Nils Landmark (1844-1923) var sønnesønn av sorenskriver Nils Landmark, og arbeidet som skipper på Det Norske Misjonsselskaps misjonsskip «Elieser» 1872–80, senere i Tollvesenet. Mora Elise Schram var lærer.
Hun gikk ut fra lærerskolen på Notodden i 1903, og virket som lærer i Porsgrunn og Fet fra 1903 til 1907. I 1907 giftet hun seg med lærer Nils Olaf Wiborg, og de flyttet til daværende Kristiania i 1909. Sammen fikk de barna Elisabeth, Ingrid og Randi.
Hun var en del av den nye bevegelsen med forfattere som i første halvdel av 1900-tallet skrev bøker på norsk rettet mot barn og ungdom, i likhet med blant annet Barbra Ring, Dikken Zwilgmeyer og Nora Thorstensen. Mange av bøkene til Wiborg er det vi kaller ungpikebøker, og flere av Julli Wiborgs bøker var veldig populære, og ble gitt ut i 3-7 opplag.
I 1908 utga hun sin første bok, Smaafolk. Fortællinger for gutter og piker. Hennes virkelige gjennombrudd kom med Kiss-serien og Ragna-bøkene.
Å bryte fri fra forvetningene familiene eller samfunnet har til hvem man skal være, er det gjennomgående tema i flere av Wiborgs bøker. Samtidig som hun er frisinnet og stiller spørsmål ved vedtatt sannheter, har bøkene hennes også et moralsk-kristent grunnsyn, og karakterene hennes ender alltid opp med å ta de “riktige” valgene.
Hos Wiborg er samfunnet tilnærmet realistisk avbildet - jentene som vi følger jobber hardt for å være selvstendige, er studenter som må være hushjelp ved siden av for å få endene til å møtes, og leseren ser bedrifter som går konkurs og Amerika-farere som kommer desillusjonert tilbake. Snobberi og klasseskille angripes, mens hardt arbeid og ærlige hensikter fremheves som gode egenskaper.
Da bøkene hennes først kom ut, ble de både gjenstand for hard kritikk og rosende anmeldelser. Kritikerne mente at hun skrev romantiske bøker som ikke ble ansett å ha noen litterær kvalitet, at hun hadde et veldig tradisjonelt kvinnesyn eller at bøkene var overfladiske og med et dårlig språk. Andre aviser roser bøkene hennes for deres aktualitet, at de var underholdende og hadde en god moral.
En rekke av bøkene hennes ble oversatt til svensk. Også i Sverige fikk Julli Wiborgs bøker hard medfart:
«Även flickboksförfattarinnorna äro ofta allt för produktiva. Den norska författarinnan Julli Wiborg t. ex. har skrivit ett par ganska bra flickböcker, men även en hel rad minst sagt onödiga sådana, av vilka somliga innehålla smaklösheter, som granntyckta föräldrar måste reagera kraftigt mot. Att dessa böcker med deras lättvindiga filmerotik skulle ha någon betydelse för att införa ungdomen i dessa problem, vilket jag hört anföras till deras försvar, är rent nonsens.
... Hennes böcker äro också exponenter för den bland flickböckerna florerande förargliga fortsättningsberättelsen. Man kastas in i en hopplös härva av mostrar, fastrar, kusiner, förlovningar m. m., om vilka man aldrig får veta någonting, om man ej läst de fem föregående böckerna i serien. »
Julli Wiborgs bøker ble også oversatt til dansk.
Hun ble også oversatt til finsk.
Flere av Julli Wiborgs bøker ble også oversatt til tysk og utgitt på forlaget Deutchnordischer Verlag.