Jutta (hebraisk: יוטה, «strekke ut»/«snu») var en by eller landsby i oldtidens Israel som er nevnt i Josvas bok i den hebraiske Bibelen, hvor den nevnes sammen med Maon, Karmel, og Sif. Jutta var en levittby i fjellene eller fjellbygdene i Judea.
I Eusebius av Cæsareas verk Onomasticon, om stedsnavn i Bibelen, nevnes en stor landsby ved navn Juttah, beskrevet som 18 romerske mil fra Eleutheropolis (53 km sørvest for Jerusalem). Det synes å sammenfalle med den senere muslimske landsbyen Yatta, rundt 1100 meter over havnivået, 8,5 km sør for Hebron og 25 km fra Beit Jebrin (Eleutheropolis). Det er mange graver hogd i berget og vinpresser fra oldtiden spredt rundt landsbyen.
En tradisjon hevder at Jutta var hjemstedet til presten Sakarja og Elisabeth, foreldrene til døperen Johannes, og hvor Johannes selv skal ha blitt født. Av den grunn er stedet årlig besøkt av pilegrimer tilhørende den gresk ortodokse kirke.