| KV «Svalbard» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Isbryter, kystvaktskip | ||
| Nummer | W 303 | ||
| IMO | 8640387 | ||
| MMSI | 259040000 | ||
| Bygget | 2002 ved Tangen verft, Kragerø (skrog) Langsten Slip & Båtbyggeri, Tomrefjorden (utrustning) | ||
| Kjølstrekking | 9. august 2000 | ||
| Sjøsatt | 17. februar 2001 | ||
| Operativ | 15. desember 2001 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 6375 tonn | ||
| Lengde | 103 meter | ||
| Bredde | 19,10 meter | ||
| Dypgående | 6,50 meter | ||
| Framdrift | 4 × Rolls-Royce dieselmotorer 2 × azipoder 1 × baugthruster | ||
| Hastighet | 18 knop | ||
| Bestykning | 1 × 57 mm Bofors kanon | ||
| Sensorer | EADS TRS-3D (luft) | ||
| Mannskap | 48 | ||
KV «Svalbard» (W 303) er et norsk kystvaktfartøy. Fartøyet er isforsterket, og kan operere i jevn is på 1 meters tykkelse og 4 m oppstykket is. Fartøyet har DNV GL isbryternotasjon Icebreaker Polar 10.
KV «Svalbard» er 103 meter som er 30 meter kortere enn Marinens fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. I deplasement er hun imidlertid større med sine 6 375 tonn mot Nansen-klassens 5 200 tonn.
Fartøyet opererer stort sett i Barentshavet, og er også spesielt tiltenkt oppgaven med oppsyn i området rundt Svalbard hvor is er vanlig.
Fartøyet har et skrog utformet for isbryting og dette innebærer stor bevegelse i fartøyet selv ved relativt lite sjøgang. Slingringen (roll) kan være noe ekstrem, og kan sies å være en påkjenning for mannskapet. Fartøyet er bygget for å kunne operere i atomforurensede eller kjemisk forurensede områder, ved at mannskapet har mulighet for å rense luften og «stenge ned» skipet, slik at skipet ikke tar inn forurenset luft. KV «Svalbard» er også utstyrt med to stykk brannkanoner, som kan pumpe opptil 2 400 m³/t, med en rekkevidde på 120–130 meter. Vannkanonene kan sprøyte skum om nødvendig.
KV «Svalbard» var satt opp med Westland Lynx-helikopter fra Luftforsvarets 337 skvadron frem til 2014, denne er planlagt erstattet av en annen type helikoptre, i likhet med resten av kystvaktens helikopterbærende fartøyer.
Den 21. august 2019 ble «Svalbard» det første norske skipet til å seile til Nordpolen. «Svalbard» seilte på oppdrag fra Nansensenteret for miljø og fjernmåling i Bergen. I prosjektet «Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment» måles temperaturer i havet. Også USA deltok i prosjektet. Forskere skulle for første gang på 20 år benytte lydsignaler til å kartlegge havtemperaturen på tvers av hele Polhavet.
Målingene skulle foretas med direkte målinger fra skipet, droner, avanserte drivende bøyesystemer og kilometer lange vertikale oseanografiske rigger som skulle stå ute det neste året.
Forsvarsmateriell testet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt et nytt satellittsystem nord for 80. breddegrad. Det oppgraderte systemet gjorde det mulig å laste ned og sende bilder av for eksempel iskart.
I oktober 2020 reiste KV Svalbard til Beauforthavet der mannskapet assisterte forskningsstiftelsen Nansensenteret med å hente inn igjen forskningsriggene, som ble lagt ut året før.
I 2025–2026 gjennomgikk «Svalbard» en omfattende oppgradering ved Westcon verftet i Florø. Arbeidet omfattet modernisering av fartøyets sambands- og navigasjonssystemer, inkludert installasjon av et nytt integrert kommunikasjonssystem (ICS), nye radarer, antenner og TETRA løsning, samt tilrettelegging for fremtidig satellittkommunikasjon og 5G basert datakapasitet nær land.
Det ble også gjennomført forbedringer i navigasjonsutstyr for operasjoner i is, blant annet gjennom installasjon av ny isradar, samt tekniske tilpasninger for helikopteroperasjoner.