
Schweigt stille, plaudert nicht (BWV 211), også kjent som Kaffeekantate, er en verdslig kantate av Johann Sebastian Bach.
Til grunn for verket ligger en tekst av Picander som han publiserte i 1732. Kantaten ble sannsynligvis til i 1734, for å oppføres i det Zimmermanske kaffehuset i Leipzig. Teksten må ha vært populær i sin tid, da minst to andre komponister også brukte den. Bachs fortolking er imidlertid den eneste med en ekstra avslutningsdel; om den stammer fra Picander eller Back er ikke sikkert.
I motsetning til de fleste andre av Bachs verdslige kantater er dette verket ingen hylling av øvrigheten, men skisserer humoristisk-ironisk en scene fra det borgerlige livet i Leipzig: Herr Schlendrian (bass) forsøker med rasende trusler å få datteren Liesgen (sopran) til å slutte med uvanen å drikke en kopp kaffe daglig; først når han lokker med tillatelse til å gifte seg gir den stivnakkede datteren etter, men hun sprer i all hemmelighet en melding om at hun bare vil godta en mann som tillater henne å drikke kaffe når hun selv vil.
Kantatens ti satser er:
Verket er uvanlig for Bach ved at det til forskjell fra nesten alle andre kantater fra hans hånd verken er kirkekantate eller hyllingsmusikk for et fyrstehus. Musikken røper komponistens sans for humor, ved at han karikerer hovedpersonene ved hjelp av musikalske virkemidler. Den sannsynligvis mest kjente av de til sammen ti satsene er Liesgens arie akkompagnert av tverrfløyte Ei! wie schmeckt der Coffee süße («Ah, hvor godt kaffen smaker»).