Kaffetorsk er en betegnelse på torsk (skrei og kysttorsk) fanget under Lofotfisket som i usløyd tilstand veier minst 30kg. Uttrykket ble lansert av avisen Lofotposten, som deler ut ett kilo kaffe og diplom til alle fiskere som melder inn torsk på denne størrelsen under det årlige sesongfisket ved Lofoten og Vesterålen.
Opprinnelsen til begrepet var i 1958, da Lofotposten første gang utlyste en konkurranse med kaffe i premie til den fiskeren som meldte inn ukas største torsk. Andre uker under den sesongen premierte avisen også andre rekorder, som yngste og eldste fisker, og den høyeste fiskeren. Fra og med sesongen 1959 var konkurransen om ukas største torsk en fast spalte i avisen under tittelen «Ukens kaffepris». Selve ordet kaffetorsk ble første gang brukt i avisen i 1966. På 1990-tallet gikk avisen over til å premiere alle innmeldte torsker på minst 30kg.
Som en kuriositet kunne Lofotposten i februar 1998 melde om en «kaffelange» på 29kg.
Rekorden for beste «kaffetorskår» ble satt i 2016, da avisen delte ut 489kg kaffe. I januar 2020 meldte Fiskeribladet at mengden stor torsk var på vei ned, på grunn av at det var lite igjen av de store årsklassene av torsk fra 2004, 2005 og 2006. Likevel var 2020-sesongen den nest beste i statistikken, med 366 kaffetorsker.
Undersøkelser av en otolitt (ørestein) fra en 145cm lang og 31,5kg tung kaffetorsk i 2015 viste at fisken var 18 år gammel.
I 2020 ga Lena Lindahl ut barneboka Kaffetorsken, hvor dette begrepet er en hovedsak. Begrepet «kaffetorsk» er også nevnt i Morten A. Strøksnes' bok Havboka (2016), og den britiske forfatteren Robert Macfarlane nevner kaffetorsk i sakprosabokaUnderland: A Deep Time Journey (2019).