Kainittene var en gnostisk og antinomisk sekt fra 100-tallet. De nevnes av bl.a. Ireneus av Lyon og Tertullianus.
De var særlig kritiske til det gamle testamente, og var kjent for å snu opp ned på de tradisjonelle tolkingene av det gamle testamentet. De betraktet skaperguden (Jahve) av den fysiske verden som ond, og trodde at menneskenes sjeler var fanget i et fysisk fengsel, og de regnet Kain som helt (derav navnet kainittene), til tross for at han drepte Abel, og dermed ble historiens første morder. Dermed dyrket de også antagonister av jødenes og de kristnes gud, som Kain, Esau, Sodoma og Gomorra, og Judas Iskariot.
Dette var antagelig fordi de trodde at ved å ødelegge skapergudens fysiske univers ville menneskene frigjøres og leve i fullkommenhet på det spirituelle plan.[trenger referanse]