| Kalsitt | |
 | |
| Kalsittkrystaller på trådsølv fra Kongsberg | |
| Generelt | |
|---|---|
| Gruppe | Karbonater |
| Kjemisk Sammensetning: | CaCO3 |
| Fysiske Egenskaper | |
| Farge | Klar eller hvit, gul, rød, oransje, blå, grønn, brun, grå etc. |
| Krystallsystem | Trigonal heksagonal scalenohedral |
| Kløv | Perfekt i tre retninger. |
| Brudd | |
| Mohs skala Hardhet | 3 |
| Strekfarge | hvit |
| Tetthet | 2,71 g/cm³ |
| Annet | Fluorescerende, noen typer Kalsitt lyser rødt, blått, gult eller andre farger under ultrafiolett lys. |
Kalsitt eller kalkspat er et mineral bestående av kalsiumkarbonat, CaCO3. Er et av de vanligste mineralene i jordskorpen. Under den kjemiske formelen inngår også aragonitt og vateritt. Kalsitt kan være bergartsdannende og kalles da kalkstein eller marmor. Kalsitt forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel muslinger, koraller, foraminiferer og trilobitter.
Kalsitt er et vanlig mineral som kan være helt klar, fargeløs eller farget av urenheter. Man kan finne kalsitt i mange forskjellige farger, som blå (sjelden), grønn, oransje, rød (sjelden), gul og svart. Skalenoedriske, romboedriske og prismatiske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avsluttende pyramideform. Krystaller forekommer med brede, flate ender, eller med lange tynne spisser. Kalsitt er ofte kornet eller massivt. Det er en bestanddel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Og den finnes i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter.
