| Karen Stranger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mars 1617 Tønsberg | ||
| Død | 4. okt. 1698 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Godseier | ||
| Ektefelle(r) | Anders Madsen | ||
| Barn | Mathias de Tonsberg Stig Andersen de Tonsberg Oluf Andersen Tonsberg | ||
| Gravlagt | Lavranskirken | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Karen Olufsdatter Stranger (1617–1698) var en norsk forretningskvinne, mor til adelsmannen Mathias de Tonsberg.
Hun var datter og kjøpmann og rådmann i Tønsberg Oluf Trulsen Stranger og hustru Dorothea Trondsdatter, og hadde således en solid familiebakgrunn. Moren var som enke en av de største jordegodseiere i Tønsberg, mens Strangerætten var både gammel og velansett. I januar 1635 giftet hun seg med sønderjyden Anders Madssøn, som senere ble både borgermester og en av lenets rikeste. Paret fikk flere barn, som kalte seg (de) Tonsberg, og slekten oppnådde å bli anerkjent som adelig.
Da ektemannen døde i 1670, ble Karen Stranger sittende i uskiftet bo. Hun fortsatte arbeidet med gods og forretninger, og gjenopptok driften av Ulefos Værk som hun fikk nye privilegier til. Som forvalter ansatte hun Halvor Sørensen Borse, som senere kjøpte verket. Hun ansatte også en fullmektig til å holde oppsyn med den øvrige forretningen; noe jordegods ble solgt, mens annet ble skiftet ut til barna.
Sammen med ektemannen hadde hun opprettet et legat med parets navn. Med datteren Kirsten Toller skjenket hun et legat til fattige skolebarn og enker. Endelig skjenket hun kirkeutstyr og bilder til forskjellige kirker, heriblandt annet til Laurentii kirke.
Karen Stranger døde i 1698, og ble bisatt ved sin manns side i Laurentii kirkes kor foran alteret. Ved kirkens nedrivning ble gravstenene flyttet til Mariakirken og derfra videre til den nye kirkegård, for å vende tilbake til Laurentii kirkes gamle grund, ved nåværende Tønsberg domkirke. Innskriften på Karens sten, i kursiv og versaler, er anbragt i et stort rundt felt omkranset av laurbærblad. Øverst i hver hjørne en flyvende engel, nederst i hvert hjørne ses sørgende kvinnefigurer. Mellom disse et våpenskjold med to hjelmprydelser. Gravstenenes tekster er gjengitt i Historisk tidsskrift.
Plassen ved domkirken, hvor gravstenene ligger, het frem til 1915 Karen Strangers Plads (hvoretter den byttet navn til Svend Foyns Plass).