| Karin Gundersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. aug. 1944 Malm Verran | ||
| Død | 4. juni 2024 (79 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, professor, litteraturviter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (2006) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Karin Gundersen (1944–2024) var en norsk professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.
Gundersen tok examen artium på Steinkjer offentlige landsgymnas i 1963. I 1971 tok hun graden magister artium med et arbeid om Jean-Paul Sartre. I 1980 ble hun dr.philos. med avhandlingen Textualité nervalienne : remarques sur la lettre de L'illustre Brisacier om Gérard de Nerval.
Gundersen var en sentral skikkelse i arbeidet med estetisk grunnforskning i Norge. I 1988 tok hun initiativ til Estetisk seminar sammen med Arne Melberg og Ståle Wikshåland.
Hun er mest kjent for oversettelsene av forfatteren Stendhal og sluttførte revisjonen av Anne-Lisa Amadous oversettelse av Marcel Prousts storverk «På sporet av den tapte tid» i 2017. Også hennes oversettelser og introduksjoner til filosofene Jacques Derrida og Roland Barthes er viktige. I 1993 fikk hun Bastianprisen for oversettelsen av Kartusianerklosteret i Parma av Stendhal.
I 2006 mottok Gundersen Doblougprisen for sine litteraturfaglige arbeider og oversettelser. Året etter mottok hun Kritikerprisen for beste oversettelse 2006 for sin oversettelse av Henry Brulards liv av Stendhal. Hun er kjent som en dyktig formidler av fransk litteratur i Norge og var medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Société d'histoire littéraire de la France. I 1996 ble hun tildelt av den franske ordenen Palmes Académiques.
Karin Gundersen var datter av verkstedformann Harald Rasmussen og Astrid Elnan.