Farkas har blant annet fått oppnevnt en gate og en park i Wien efter seg.
Karl Farkas vokste opp med to søstre og en eldre bror i Wien-Alsergrund. Hans foreldre Moritz og Franziska Farkas var av ungarsk ætt, og drev en skobutikk. Foreldrene ønsket av Karl skulle studere jus, mens broren Stefan, som heller ville bli kunstmaler, skulle overta butikken. Da foreldrene insisterte på det siste, begikk Stefan selvmord. Dette førte til at de gikk med på at Karl fikk forfølge sin teaterinteresse.[trenger referanse]
Han besøkte Wiens Universitet for musikk og scenekunst (Universität für Musik und darstellende Kunst Wien), og efter en turné i Mähren i dagens Tsjekkia vendte han i 1921 tilbake til Wien, hvor han var blitt ansatt ved kabareten Simpl. Her opptrådte han blant annet som improvisasjonsdikter og konferansier. I 1924 giftet han seg med skuespillerinnen Anny Hán. I 1926 gikk han over til Wiener Bürgertheater, en annen av byens kabaretscener.[trenger referanse]
To år senere hadde hans revy Sie werden lachen! («De kommer til å le!») premiere ved Wiener Stadttheater.
Siden Farkas var av jødisk avstamning, måtte han forlate landet da det ble annektert av Det tredje rike i 1938. Han emigrerte først til Brünn i et daværende Tsjekkoslovakia, så til New York via Paris. Han lot seg skille fra sin katolske kone, slik at hun ikke skulle få problemer på grunn av sitt såkalte «blandingsekteskap». I USA var han virksom som filmmanusforfatter og i mindre filmatiske roller.
Etterkrigstid
Karl Farkas ligger begravet på Wiens Zentralfriedhof
I 1946 vendte han tilbake til sitt hjemland og giftet seg på ny med sin «fraskilte» kone. Fra og med 1950 opptrådte han i Simpl igjen, og han var direktør for etablissementet frem til sin død. I tillegg til å skrive sketsjer og å føre regi, opptrådte han selv både som skuespiller og konferansier. I tillegg var han hyppig å høre og efterhvert å se på radio og tv. I 1965 ble Farkas som første kabaretkunstner i Østerrike utnevnt til æresprofessor av landets president.
I 1971 døde han av mavekreft. Dagen før hadde han sin siste opptreden på Simpl.
Farkas ble stedt til hvile i en æresgrav på Wiens Zentralfriedhof. I 1979 oppkalte byen oppkalte byen Karl-Farkas-Park efter ham, og gaten Karl-Farkas-Gasse i bydelen Landstraße fikk sitt navn i 2002. I landsbyen Reichenau an der Rax finnes likeledes en Karl-Farkas-Straße.
Bibliografi
Bøker
Also sprach Farkas. Heiteres von Karl Farkas. Halm & Goldmann, Wien (1930), ill.
Farkas entdeckt Amerika, 1942
Zurück ins Morgen. Paramount Printing and Publishing Co., New York 1946, ill.
Komedier
Bei Kerzenlicht (1937)
Hofloge (König für eine Nacht)
Adel verpflichtet
Kilder
Georg Markus: Schau´n Sie sich das an. Ein Leben für die Heiterkeit. Amalthea, 2. Aufl., Wien-München 1983. (Tysk)
Georg Markus: Das große Karl Farkas Buch. Sein Leben, seine besten Texte, Conférencen und Doppelconférencen. Med forord av Fritz Muliar. Amalthea, Wien-München, 3. Aufl. 1994. (Tysk)
Marcus Patka, Alfred Stalzer (Utg.): Die Welt des Karl Farkas (= Wiener Persönlichkeiten, bd. II). Utstillingskatalog. Holzhausen, Wien 2001. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): Karl Farkas - Ins eigene Nest. Sketches, Bilanzen, Doppelconférencen. Kremayr & Scheriau, 2. oppl., Wien 1991. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): Weit von wo. Kabarett im Exil. Karl Farkas, Peter Herz, Hugo F. Koenigsgarten, Rudolf Spitz, Robert Weil u.a. Kremayr & Scheriau, Wien 1994. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): Gscheite & Blöde. Doppelconférencen. Karl Farkas mit: F. Grünbaum, E. Waldbrunn, M. Böhm u.a. Kremayr & Scheriau, Wien 1993. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): „Hut auf“. Gereimtes und Ungereimtes. Efterord ved Ulrich N. Schulenburg. Amalthea, Wien-München 2000. (Tysk)
↑Robert Sedlaczek (23.–24. juli 2011). «Nicht alles Gute kommt von Kraus» (på tysk). Austria-Forum, opprinnelig fra Wiener Zeitung. Besøkt 7. januar 2015.