| Karl Johan Westermark | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juni 1910 Mo i Rana | ||
| Død | 16. mars 1998 | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, idrettsutøver | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||

Karl Johan Westermark (født 14. juni 1910, død 16. mars 1998) var en norsk friluftsmann, kramkar og fotograf.
Westermark arbeidet mye som brefører på Svartisen i Rana, og ble kjent som «Svartiskongen» blant annet etter at han var den som først krysset Svartisen alene. Han assisterte blant den 53 mann sterke britiske Svartis-ekspedisjonen (1959) og var senere gjesteforeleser ved Universitetet i Manchester.
Westermarks oppvekst som krokrygget (etter et fall som 5-åring) og foreldreløs bortsatt i Hammerneset i Langvassgrenda i store deler av sitt voksne liv, ble biografert av Tor Jacobsen i filmbiografien Karl Johan av Svartisen (senere bokutgitt, Gyldendal, 1978). Videre mottok han idrettsmerkestatuetten, samt Den Norske Turistforenings fortjenestemedalje i 1979. Han ble tildelt den en million'te DBS-sykkel (i gull). Han ble kåret til århundrets Ranværing (2000). En statue i malmfuru på marmorsokkel, utferdiget av kunstneren Arne Kalkenberg og avduket av Tor Jacobsen, ble plassert ved rasteplassen på Røssvoll i 2005. En av fjelltoppene i Svartisen er oppkalt etter ham (Svartiskongen). Han etterlot en stor fotosamling som er utstilt lokalt.
Han var sønn av den svenske Jacob Westermark (1846–c.1923) og hans andre kone Anna Hagfors (1879–c.1915).