Karl Kraus

Karl Kraus
Født28. apr. 1874Rediger på Wikidata
Jičín
Død12. juni 1936Rediger på Wikidata (62 år)
Wien (Østerrike)
BeskjeftigelseOversetter, lyriker, journalist, essayist, dramatiker, litteraturkritiker, skribent, kommentator, pasifist, redaktør, skuespiller, juss, kritiker, redaktør, satiriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
FarJakob Kraus
Søsken
7 oppføringer
Luise Drey
Malvine Weingarten
Josef Kraus
Alfred Kraus
Marie Turnowsky
Rudolf Kraus
Richard Kraus
NasjonalitetØsterrike
GravlagtWiener Zentralfriedhof

Karl Kraus (1874–1936) var en østerriksk jødisk forfatter og journalist, kjent som satiriker, essayist, dramatiker og poet. I sitt tidsskrift Die Fackel («Fakkelen») rettet han satire mot pressen, tysk kultur samt tysk og østerriksk politikk. Hans samtidige, den østerriksk-jødiske forfatteren Stefan Zweig, omtalte Kraus som «den giftige håns mester» (tysk: der Meister des giftigen Spotts).

Hans viktigste skuespill er det pasifistiske Die letzten Tage der Menschheit («menneskehetens siste dager») fra 1915-1919, hans respons på første verdenskrig. For dette ble han tre ganger nominert til nobelprisen i litteratur.

Liv og virke

Da Kraus var tre år gammel, flyttet familien fra Böhmen der han var født, til storbyen Wien som han kom til å elske og ikke minst hate. Selv ble han aldri noen familiemann. Han verken giftet seg eller fikk barn, og uttalte at «en kvinne iblant er en ganske nyttig erstatning for onani, men det trengs en stor porsjon fantasi».

Kraus var i det hele tatt i utakt med sin samtid; ikke bare i sin motvilje mot den krigen som raste, men også psykoanalysen som var på moten, fikk merke hans hån: «Psykoanalyse er den sinnssykdommen som ser på seg selv som terapi.»

I 1890-årene begynte Kraus sin karriere som journalist i tidsskriftet Neue Freie Presse med opplag bortimot 100 000 og utgitt fra 1864 i kjølvannet av revolusjonen i 1848; stengt i 1939 av nazistene etter Anschluss året før. Bladets prestisje tilsvarte den the Times hadde i Storbritannia. Henry Wickham Steed (1871–1956) som senere ble redaktør for London Times, var utsendt korrespondent for the Times i Wien i årene rundt 1900, og opplyste at om redaktøren i Neue Freie Presse, Moriz Benedikt (1849–1920), ble det sagt at «ved siden av ham er keiseren landets mektigste mann». Stefan Zweig, som selv skrev i Neue Freie Presse, har omtalt redaktør Benedikts «nesten demoniske energi».

Første nummer av Kraus' tidsskrift die Fackel.

Da Kraus ble ansatt, var en av tidsskriftets ledende menn Theodor Herzl som grunnla sionismen - etter at han hadde fulgt Dreyfus-affæren som Neue Freie Presses korrespondent i Paris. Både Benedikt og de andre jødene i redaksjonen nektet å støtte sionismen, som også Karl Kraus avskydde. Herzl vurderte å si opp, men fortsatte likevel i stillingen til sin død i 1904. I stedet var det Kraus som i 1899 brøt ut og stiftet en rival til Neue Freie Presse, nemlig sitt eget blad die Fackel, skrevet og finansiert av ham selv. Han utga det til sin død i 1936. Først og fremst var det en rasende nedrakking av Neue Freie Presse, og trolig var Kraus Neue Freie Presses ivrigste, mest oppmerksomme leser. Så langt gikk Kraus at Wiens psykoanalytiske selskap i 1910, med Sigmund Freud til stede, i 1910 fikk seg forelagt et arbeid med tittelen «Fackel-nevrosen». Det handlet om Karl Kraus, som forfatteren diagnostiserte med «en nevrotisk ødipal holdning» til Neue Freie Presse.

Ettersom Kraus hadde vist seg som pasifist under første verdenskrig, måtte bladet hans gjennom sensuren. Han døde av skadene etter å ha blitt påkjørt av en syklist.

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Kraus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 regional database of the Research Library in Hradec Králové, www.svkhk.cz, besøkt 2. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 60138, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004622, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009519, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Краус Карл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1023913933, sist oppdatert 4. oktober 2022, besøkt 5. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1319225608, sist oppdatert 13. februar 2024, besøkt 5. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1272554678, sist oppdatert 11. november 2022, besøkt 8. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. 1 2 Wer einmal war. Das jüdische Großbürgertum Wiens 1800-1938 A–K, side(r) 1548[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1023913968, sist oppdatert 6. februar 2019, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Vestli, Elin Nesje: «Karl Kraus» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. desember 2025 fra
  15. ↑ Hobsbawm 1994, s. 188–189
  16. ↑ «Karl Kraus», authorscalendar.info
  17. ↑ Larry Wolff: Postcards from the end of the world (s. 209)
  18. ↑ Larry Wolf: Postcards from the end of the world (s. 189)
  19. ↑ «Henry Wickham Steed», onlinebooks.library.upenn.edu
  20. ↑ «Benedikt, Moriz», hentet fra Wayback Machine
  21. ↑ Larry Wolf: Postcards from the end of the world (s. 40-41)
  22. ↑ «die Fackel», bind 64-72, Internet Archive
  23. ↑ Larry Wolf: Postcards from the end of the world (s. 43-44)
  24. ↑ «die Fackel», encyclopedia.com
  25. ↑ Larry Wolf: Postcards from the end of the world (s. 239)

Kilder

Eksterne lenker