Karragenan

Eucheuma denticulatum som høstes for iota-karragenan i Tanzania

Karragenan er et finmalt pulver som er produsert av rødalger. Stoffet er i næringsmiddelteknologien brukt som fortykningsmiddel og stabilisator i blant annet iskrem, sjokolademelk og ferdigproduserte puddingdesserter, og har egenskapen at det danner gelé når det blandes med melk. I produkter med redusert innhold av fett kan karragenan tilsettes for å gjøre konsistensen saftigere, for eksempel i produkter som pølser og leverpostei. E-nummeret til stoffet er E407.

Karragenan har intet næringsinnhold. Kjemisk er det et heterogent polysakkarid bygd opp av de enkle sukkerartene D-galaktose og 3,6-anhydro-D-galaktose.

Helseeffekter

Basert på den samlede forskning har EFSA og Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert stoffet som trygt for konsumering.

Karragenan har i små enkeltstudier blitt koblet til dannelse av betennelse i tykktarmen. Forskningen har blitt kritisert for svakheter i design, og funnene har ikke blitt bekreftet i store studier. Mattilsynet har derfor opprettholdt sin vurdering om at karragenan er trygt. Likevel har matvareprodusenter etter press fra engstelige forbrukere fjernet tilsetningsstoffet fra sine produkter.

I en studie på mus har man sett at karragenan i store doser kan ha en immundempende effekt, noe som vurderes som et potensial for medisinsk bruk.

Referanser

  1. ↑ «karragenan». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. oktober 2018.
  2. ↑ «karragenan». Store norske leksikon. Besøkt 15. oktober 2018.
  3. ↑ «Re‐evaluation of carrageenan (E 407) and processed Eucheuma seaweed (E 407a) as food additives». EFSA. 26. april 2018.
  4. ↑ Opinion of the Scientific Committee on Food on Carrageenan (2003) s. 5
  5. ↑ «Karragenan – är det farligt eller inte?». metro.se. Arkivert fra originalen 16. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018.
  6. ↑ Sumit Bhattacharyya; Theresa Shumard; Hui Xie; m.fl. (31. mars 2017). «A randomized trial of the effects of the no-carrageenan diet on ulcerative colitis disease activity». Nutrition and Healthy Aging. 4 (2): 181-192. PMC 5389019 Åpent tilgjengelig. PMID 28447072. doi:10.3233/NHA-170023. Wikidata Q53971248.
  7. ↑ Leo Feferman; Sumit Bhattacharyya; Erin Oates; Nicole Haggerty; Tianxiu Wang; Krista A Varady; Joanne K Tobacman (21. april 2020). «Carrageenan-Free Diet Shows Improved Glucose Tolerance and Insulin Signaling in Prediabetes: A Randomized, Pilot Clinical Trial». Journal of Diabetes Research. 2020: 8267980. PMC 7191375 Åpent tilgjengelig. PMID 32377523. doi:10.1155/2020/8267980. Wikidata Q94596438.
  8. ↑ «A Critical Review of “A randomized trial of the effects of the no-carrageenan diet on ulcerative colitis disease activity (Nutr. Healthy Aging. 2017; 4(2): 181–192).”». J Popul Ther Clin Pharmacol..
  9. ↑ «Revisiting the carrageenan controversy: do we really understand the digestive fate and safety of carrageenan in our foods?». Food Funct..
  10. ↑ «Advarer mot kakaomelk på skolen: – Hva betyr vel risikoen for tarminflammasjon hos barna hvis Tine får mer penger i kassa?». Dagsavisen. 13. juni 2022.
  11. ↑ «Tine kutter omstridt e-stoff i skolemelk». Dagsavisen. 17. juni 2022.
  12. ↑ «Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var». NRK. 14. august 2022.
  13. ↑ «Tilsetningsstoff påvirket immunsystemet hos mus». forskning.no. 10. januar 2021.