Kenyakolonien, formelt Kolonien og protektoratet Kenya, var en britisk besittelse i Kenya. Den ble til da det tidligere Britisk Østafrika i 1920 ble en kronkoloni. Egentlig var «Kolonien Kenya» i innlandet, mena den 10 engelske mil lange kyststripen (som ble leiet fra Sultanen av Zanzibar) var «Protektoratet Kenya». Men både kolonien og protektoratet ble styrt som én enhet. Mombasa, som i 1921 var største byen, hadde da 32 000 innbyggere. Men Nairobi var hovedstaden.
Indiere i Kenyakolonien var motstandere mot innflyttingen av européere til White Highlands, og bitterheten første til spenning mellom indiere og européer. I 1921 beregnet man folkemengden til 2 376 000 innbyggere, hvorav 9 651 var européere, 22 822 indiere, og 10 102 arabere.
I 1963 oppnådde man selvstendighet, etter avtale med britene, og navnet ble endret til bare Kenya.