| Ketisk | |||
|---|---|---|---|
| Остыганна ӄа', ostyganna ka | |||
 Utbredelsen av jenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter) | |||
| Brukt i | Russland | ||
| Region | Krasnojarsk kraj i den sibirske føderasjonskrets | ||
| Antall brukere | 210 (2010) | ||
| Etnisitet | Ketere | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Dené-jenisejisk Jenisejisk Nordjenisejisk Ketisk | ||
| Skriftsystem | Kyrillisk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | ket | ||
| Glottolog | kett1243 | ||
Ketisk (IFA: /ˈkɛt/, russisk: Кетский язык, ketskiy yazyk, «ketisk språk»), eller mer spesifikt kimbat ketisk, tidligere kalt ostjakisk (IFA: /ˈɒstiæk/, russisk: Остыганна ӄа', ostyganna ka) og Jenisej ostjakisk, er det siste gjenlevende jenisejiske språket. Det klassifiseres som nordjenisejisk, og snakkes av ketere i Krasnojarsk kraj i den sibirske føderasjonskrets i Russland.
Språket er utrydningstruet, og antallet talende gikk ned fra 1 225 i 1926 til 537 i 1989. Ifølge katalogen Ethnologue ble språket talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under en folketelling i 2005 var antall talende 485. I 2010 ble det talt av bare 210 mennesker av en etnisk befolkning på 1 220.
Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jenisejiske språk. Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.