Khopesh (ḫpš; også uttalt khepesh) var et egyptisk sigdsverd som ble utviklet fra stridsøkser.
En typisk khopesh er 50–60 centimeter lang, selv om mindre eksemplarer også er å finne. Den sløve delen av sverdtippen hadde også funksjon som slagvåpen i tillegg til krok. Disse sigdsverdene gikk over fra bronse til jern i nye rike-perioden. Den tidligst kjente avbildningen av en khopesh er på Gribbestelen, som avbilder en kong Eannatum av Lagash bærende våpenet; dette vil datere khopesh-sverdet til minst 2500 f.Kr.
Ordet khopesh kan være avledet av ordet for «ben», som i «oksebein», grunnet likhet i formen. Hieroglyfen for ḫpš («ben») blir funnet så tidlig som i tiden rundt Sarkofagtekstene (første mellomepoke i Egypt).[trenger bedre kilde]
Bladet skjerpes kun på den ytre delen av den krummede delen. Khopesh-sverdet ble utviklet fra epsilon-øksen eller lignende buede stridsøkser. Merk uansett at khopesh-sverdet ikke var en øks. Khopeshen falt ut av bruk rundt 1300 f.Kr. Sverdet refereres derimot til i Rosettasteinen fra 196 f.Kr., som «sverd»-determinativet i en hieroglyfisk blokk, med symbolene «kh», «p», og «sh»:
«Skal oppføres en statue ..., hevneren av Baq-t-(Egypt), hvorav tolkningen er 'Ptolemaios, den sterke av Kam-t'-(Egypt), og en statue av byens gud, som gir til ham et kongelig sverd av seier, ...»
Forskjellige faraoer avbildes med en khopesh, og noen er blitt funnet i kongegraver, som for eksempel to eksemplarer funnet med Tutankhamon i hans grav.
Selv om visse eksemplarer tydelig er skjerpet, har mange eksemplarer sløve kanter som antagelig aldri har hatt til hensikt å skjerpes. Det kan derfor være mulig at khopesh-sverd funnet i høytstående individers graver kan være seremonielle varianter.