Bortføring eller kidnapping (fra engelskkidnapper, sammensatt av kid, «barn», og nap, «gripe, ta») er en straffbar handling der en frihetsberøver mennesker, eventuelt for å få løsepenger eller krav oppfylt, eller for å skape terror.
Opprinnelig ble betegnelsen kidnapping brukt om bortføring av barn særlig til arbeid på plantasjer i USA. Begrepet ble utviklet av engelsk rettsvesen på slutten av 1600-tallet og omhandlet tvungen rekruttering av arbeidskraft til koloniene i Amerika og kidnapping omfattet da bare bortføring til andre land. Krav om bortføring til annet land ble senere sløyfet i amerikansk og engelsk rett. I amerikansk strafferett varierer det mellom delstatene i hvilken grad flytting av offeret er nødvendig for at det skal regnes som kidnapping. I England på 1600 forekom betegnelsen kidnapping om sovende barn som ble stjålet for å tvinge rike foreldre til å betale løsepenger.
Motiv
Vanligvis er motivet å få løsepenger eller krav oppfylt. Fra 1960-tallet har revolusjonære brukt kidnapping (herunder gisseltaking) som ledd i sin politiske virksomhet. Politikere, diplomater og andre fremstående personer har vært særlig utsatt for politisk motivert kidnapping. Økonomisk og politiske gevinster regnes som de viktigste typene motiver.
Barnerov
Barnerov (i seg selv et arkaisk uttrykk) er etter norsk lov straffbart som unndragelse av barn fra foresattes omsorg og som ulovlig frihetsberøvelse.
Etter norsk strafferett regnes kidnapping frihetsberøvelse. Etter Lindbergh-kidnappingen ble det i USA innført dødsstraff for kidnapping.
Kidnapping for løsepenger er en vanlig hendelse i ulike deler av verden i dag, og enkelte byer og land blir ofte beskrevet som «hovedstaden for kidnappinger i verden». I 2018 slo FN fast at Pakistan og England hadde det høyeste antallet kidnappinger, mens New Zealand hadde det høyeste antallet blant de 70 landene hvor det var tilgjengelige data for. Fra 2007 tilhørte den tittelen Irak med kanskje rundt 1500 utlendinger kidnappet. I 2004 var det Mexico og i 2001 var det Colombia. Statistikk er vanskeligere å finne. Rapporter antyder en verdenssum på 12 500–25 500 per år med 3600 per år i Colombia og 3000 per år i Mexico rundt år 2000. I 2016 hadde imidlertid antallet kidnappinger i Colombia gått ned til 205, og det fortsetter å synke. Meksikanske tall er vanskelig å bekrefte på grunn av frykt for at politiet selv var involvert i kidnapping. «Kidnapping ser ut til å blomstre særskilt i skjøre stater og konfliktland, ettersom politisk motiverte militser, organisert kriminalitet og narkotikamafiaen fyller vakuumet etter regjeringen.»
↑Diamond, J.L. (1985): «Kidnapping: A modern definition», Am. J. Crim. L., 13, 1. . Sitat: «The original concept of kidnapping was clear. As Perkins defines it, "[a]t common law kidnapping was ... the forcible abduction or stealing away of a man, woman or child from his own country and sending him into another."5 Kidnapping was originally a misdemeanor punishable with a fine, short imprisonment and pillory. It developed out of the related misdemeanor of false imprisonment...»
12
Tzanelli, Rodanthi (1. oktober 2006). «Capitalizing on Value: Towards a Sociological Understanding of Kidnapping». Sociology. 5 (på engelsk). 40: 929–947. ISSN0038-0385. doi:10.1177/0038038506067516. Besøkt 2. mai 2020. «The term dates back to 17th-century Britain where infants (‘kids’) of rich families would be ‘napped’ (caught in the sleep) for ransom. Encyclopaedia Americana makes reference to the notorious kidnapping in 1874 of a four-year-old boy in Pennsylvania that matches this earlier pattern»
