Kimbrere

Kimbrerne var en germansk stamme som opprinnelig bodde nord for Elben. Etter en stormflod forlot de sitt hjemsted og vandret rundt i Sentral-Europa i omkring 20 år. På sin vei møtte de teutonerne, de to folkeslagene slo seg sammen og vandret mot sørøst til Donau og slo seg ned på de ungarske sletter.

Kimbrerne omtales første gang år 113 f.Kr., da de sammen med teutonere og ambronere dro mod Romerriget. Følgen var en rekke krigerske sammenstøt, som endte med nederlag 101 f.Kr. ved Vercellae. Omkring Kristi fødsel omtales igjen kimbrerne, og det nevnes da, at deres hjemland var nordligst på den jyske halvø. Et kart tegnet av Ptolemæus og datert til 135-142 e.Kr. peker i den retning.

En annen gruppe av kimbrere skal etter sigende ha vandret østover langs Østersjøen og slått seg ned i de østlige områder som senere skulle bli Preussen.

I 113 f.Kr. invaderte kimbrerne og teutonerne området til en av Romerrikets allierte, allobrogene, som befolket området øst for Alpene, i en konflikt som er kjent som kimbrerkrigen. En romersk legion som ble sendt for å hjelpe sine allierte ble knust. Kimbrerne og teutonerne fortsatte sin vandring mot vest og invaderte Provincia (dagens Provence). I Provincia ble de møtt av romerske legioner, som imidlertid led et alvorlig nederlag i 105 f.Kr. i slaget ved Arausio, hvor konsulen Ceapio og hans medkonsul Mallius Maximus mistet omkring 112 000 mann. Etter slaget ved Arausia marsjerte kimbrerne videre vestover inn i Spania, også det en romersk provins, mens teutonerne vendte seg mot nordvest, inn i Gallia.

I 103 f.kr. gjenforentes de kimbriske og teutonske folketogene ved Lutetia (Paris) nord i Gallia. Derfra vandret de sammen sørover igjen, for så på ny å skille lag. Mens teutonerne enda en gang rykket mot Provincia, for å invadere Italia fra vest, dro kimbrerne østover nord for Alpene for å invadere Italia fra øst. Teutonerne ble tilintetgjort i et slag med nye romerske legioner, som møtte dem i Aqua Sextiae, dagens Aix-en-Provence, i 102 f.kr.

Kimbrerne kom lenger. De invaderte Po-dalen fra øst som planlagt og herjet seg oppover dalen. Men konsul Gaius Marius knuste kimbrerne i et slag ved Vercellae (dagens Vercelli) i 101 f.kr. Ifølge samtidige kilder ble over 200 000 kimbrere drept i slaget. Etter slaget skal flere hundre kimbriske kvinner ha drept sine barn for at barna ikke skulle komme i romernes hender. Flere titusener av kvinner, barn og overlevende kimbriske krigere ble tatt som fanger og gjort til slaver. Bare omkring 1000 av de omkring 300 000 kimbrerne skal ha kommet seg unna. De slo seg ned i et område i nærheten og blandet seg med lokalbefolkningen.

Man har ikke klarlagt nøyaktig hvor kimbrerne stammet fra. En antar at de kom fra Himmerland i Danmark.

Kjelen fra Gundestrup

Et mulig bekreftelse av at kimbrerne stammer fra Himmerland er Gundestrupkjelen. Kjelen, som stammer fra keltisk jernalder, har flere keltiske motiver, blant annet den keltiske gud Cernunnos og kanskje Taranis, men selve dekorasjonsteknikken er thrakisk; dette sees i dyrebildenes behåring og i drakten hos noen av kjelens figurer . Det er derfor sannsynlig at kjelen er laget et sted hvor keltisk og thrakisk kultur fantes sammen. Dette var tilfellet hos de keltiske skordisker på Balkan, som det vides at det keltiske folketog hadde kontakt med underveis. Det er derfor mulig, at kimbrerne på en eller annen måte har fått kjelen i hende og sendt den tilbake til sin hjemegn, kanskje sammen med noen av deltagerne. Det kan forklare, hvordan et utpreget sydøsteuropeisk produkt kunne ende i Rævemose i Års Sogn i Himmerland.

Kilder

Kimbrerne er omtalt hos flere klassiske forfattere som Plutarch, Cicero, Julius Cæsar, Augustus, Plinius, Strabon, Pomponius Mela, Tacitus og Ptolemæus.

De fleste omtaler er korte og refererer kun til kimbrertoget ca. 113-101 f.Kr.

Referanser